Knut Mørkens fremragende uke

– For meg var det en stor dag å tusle inn på Frederikkeplassen i 1979. Ti år seinere tok jeg min doktorgrad. Men dette er den største dagen i mitt liv på UiO, åpner Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Etter flere måneders arbeid kunne han endelig invitere til lanseringsfest for revidering av bachelorprogrammene på fredag. Arrangementet står egentlig ikke tilbake for en hvilken som helst filmpremierefest. Her er bløtkake, snitter, bobler i glassene og jazz på anlegget.

Og det er virkelig en stor dag, skal man tro universitetsrektor Ole Petter Ottersen. Han inntar podiet med sin vante, akademiske selvsikkerhet.

– Jeg har aldri sett en så euforisk dekan, sier han.

Deisende damer

Dæhlen og Ottersen har god grunn til å være fornøyde. I forrige uke vant to fakultetsansatte ved MatNat og fire forskningsprosjekter ved UiO ulike priser av Olav Thon Stiftelsen. I dag er det imidlertid Knut Martin Mørken som står i sentrum. Han får også honnør i fakultetets egen rap, skrevet for anledningen: «Damene deiser bedåret i dørken, bare de får et glimt av Knut Mørken».

Bakgrunn: Knut Mørken og Are Raklev vant pris for fremragende undervisning

Det er resultatet av prosjektet «InterAct» som presenteres denne fredagen. Målet er å få mer samarbeid mellom instituttene på MatNat, og Mørken har stått helt sentralt i denne prosessen.

– Det er ganske store faglige justeringer i noen programmer, men totalt sett ligger nok de største endringene foran oss, når undervisningen kommer i gang. Vi har forsøkt å tenke fremover, for dagens studenter skal jobbe 50 år frem i tid og samtidig ta vare på kjernen i den akademiske tradisjonen. Målet er større faglig integrasjon mellom de ulike fagområdene. Du skal ikke se mye rundt deg før du ser mange merkelige utslag på at akademiske verdier og kritisk tenkning ikke råder overalt i samfunnet.

Biovitenskapelig institutt er det instituttet som har blitt endret mest. Der integrerer de programmering allerede i første semester for å møte fremtidens utfordringer. Det er imidlertid ikke bare dette Mørken har fått Olav Thon Stiftelsens pris for fremragende undervisning for.

– Jeg er lydhør

I juryens begrunnelse står det: «Mørken har utviklet en klar utdanningsvisjon gjennom programmet InterAct». Det er altså denne utdanningsvisjonen han premieres for. Han er motvillig til å skryte av seg selv, men kan utdype litt om hvorfor han tror han har vunnet.

– Du burde spørre studentene om hvorfor de har nominert meg. Jeg bruker mye tid med studenter, og jeg tror de opplever at jeg er rimelig lydhør for det de sier. Jeg forsøker å tenke helhetlig og langsiktig om undervisning.

Han eksemplifiserer med at studentpolitikere sitter i ett år. Selv om de gjør en viktig jobb, forstår de nok at det er begrenset hva de får til på kort tid. Det er det man kan gjøre over lengre tid som virkelig teller.

– Jeg er opptatt av å bygge læringsmiljø. Vi tar med studentene to dager på hotell ved semesterstart nettopp for å tilrettelegge for gode faglige og sosiale relasjoner, sier han.

Queen-entusiast

Mørken kan også fortelle om en litt spesiell undervisningsstil. I en forelesning for ikke lenge siden spilte han av Queens «Don´t stop me now» for å teste lyden på anlegget.

– Jeg er nemlig personlig fan av Queen, sier han, og legger til:

– Studentene må forstå at matematikk er gøy og oppleve faglig entusiasme.

Den ferske prisvinneren er likevel opptatt av å presisere at det faglige innholdet fortsatt må stå i sentrum.

– Læring er ikke bare informasjonsoverføring. God læring skjer når studentene jobber med stoffet, gjerne med hverandre. Å skape en omgivelse der det er lett å lære er vår oppgave som institusjon.

Alle liker en gulrot

Pressekonferansen der prisvinnerne ble annonsert ble holdt av Ole Petter Ottersen og Olav Thon.

Sistnevnte mener priser og pengepremier kan fungere som en motivator.

– Jeg tror det kan fungere som en gulrot. Undervisere gjør så godt de kan, og det er ikke pengene som har brakt dem inn i akademia. Samtidig liker alle å bli påskjønnet, sier den 93 år gamle eiendomsmogulen.

Ottersen er enig med Olav Thon og tror at effekten av disse prisene går langt utover de som får dem hvert år. Han tror også at alle som underviser nå ser at man går inn i en tid der man er mer villig til å merittere god undervisning.

– Sånn sett er symboleffekten av disse prisene ganske så stor, sier universitetsrektoren.

I juryen som har bestemt prisene sitter det såkalte utenlandske evaluatorer. Dette for at tildelingen av prisene skal skje på så nøkternt og nøytralt grunnlag som mulig, hevder Ottersen.

– Vil det være aktuelt å inkludere studentrepresentanter i juryen til prisen for fremragende undervisning?

– Det er en interessant tanke, og med Thon sin tillatelse kan dette la seg gjøre, sier han, før en årvåken tilhører påpeker at man har bedt om nominasjoner fra studenter.

– Pengene kommer godt med

Selv om Knut Martin Mørken nå ble belønnet for fremragende undervisning, er han klar på at han har ting han kan bli bedre på.

– Jeg må sørge for å gjennomføre det jeg har sagt i praksis. Det er utrolig fristende, spesielt under tidspress som man ofte har i den akademiske hverdagen, å gjøre det jeg alltid har gjort. Jeg må investere litt tid for å se hva jeg kan gjøre annerledes, innrømmer han.

Han mener også at et viktig aspekt ved å integrere ulike fagområder i hverandre er å få mange ulike mennesker til å snakke sammen. Mørken trekker fram at det som skjer i gruppeundervisning og seminarer må henge godt sammen og være godt koordinert.

– Alle disse aktørene må snakke godt sammen. Det gjelder ikke bare forelesere seg imellom, men også mellom studenter, forelesere og administrasjon, sier den 59 år gamle professoren.

Mørken har vunnet 500 000 kroner. Hva han skal bruke pengene på er litt uvisst, men han tror han skal ta sine fem barn og kone på en god ferie til sommeren.

– Varmepumpa vår tok kvelden og sa takk for seg natt til fredag, dagen etter tildelingen. Det koster drøye 100 000 å erstatte den. Så pengene kommer godt med, sier han med et smil.