Universitas’ store miljørangering

Ekspertens dom

Det er Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender, som har vurdert institusjonenes tiltak. Han er ikke overrasket over at NMBU på Ås er best, men mener det er overraskende at HiOA og Westerdals ligger såpass langt etter de andre.

– HiOA og Westerdals burde jobbe mye mer helhetlig med miljøtiltak. En god start kan være å miljøsertifisere virksomheten.

Lindahl mener likevel det viktigste tiltaket et universitet eller en høyskole burde iverksette er å redusere energibruken i byggene mest mulig, samt gjøre det enkelt for studenter og ansatte å komme seg til og fra campus med sykkel, kollektivtransport eller andre miljøvennlige transportmidler.

Vurderingskriteriene og poengene i miljørangeringen:

– Hva synes du om miljøtiltakene generelt? Har alle noe de kan bli bedre på?

– Ja, alle kan bli bedre. NMBU har sannsynligvis en del å gå på når det gjelder å kutte energibruk i byggene, mens BI kan gjøre mer på transportsiden.

1. plass: NMBU

Rektor på NMBU, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd med resultatet av miljørangeringen.

– Det var en veldig hyggelig tilbakemelding, spesielt med tanke på at det foregår mye godt arbeid på andre institusjoner. Jeg er opptatt av miljø, det er det mange på NMBU som er. Denne tilbakemeldingen gir oss inspirasjon til videre arbeid, sier hun.

Sundli Tveit forteller at universitetet har en strategi om å være Norges ledende miljøuniversitet både gjennom en miljøvennlig virksomhet og med fokus på forskning, utdanning og innovasjon.

– Men jeg syns jo alltid at vi kan bli bedre. Vi har derfor jobbet ut en ny miljøstrategi som vil være klar i høst. Vi ønsker å strekke oss etter noen litt hårete mål på dette området.

Framtiden i våre hender peker spesielt på energibruken og avfallshåndtering.

– Ja, det er vi helt enig, og dette er noe av det vi prioriterer høyest fremover.

2. plass: Handelshøyskolen BI

– Vi vet at vi fremdeles har potensiale for forbedring, spesielt på reise og avfall, sier Hanne Vetaas, rådgiver for Handelshøyskolen BIs eiendomsavdeling.

BI havner på andreplass i rangeringen, men spesielt på transport har BI scoret dårlig. Vetaas mener studentene deres generelt er flinke til å velge kollektivt i hverdagen.

– Vi vurderer nå hva vi kan gjøre for å få enda flere studenter, ansatte og besøkende til å velge miljøvennlige alternativer ved reise. Blant annet ønsker vi å få ned antall flyreiser mellom våre campuser i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Hvorfor satser dere ikke mer på å minske avfall og satse mer på gjenbruk?

– På avfall ønsker vi å se på hele verdikjeden, ikke bare sortering. Vi vil gjøre en analyse på dette nå, hensikten er å finne de tiltakene som har best miljøeffekt. Avfallshåndtering er prioriterte områder i BIs arbeid med samfunnsansvar og bærekraft.

3. plass: Universitetet i Oslo

Miljørådgiver og prosjektleder ved eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo, Jorulf Brøvig Silde, er enige i at de kan bli bedre på avfallshåndtering og å satse mer på gjenbruk.

– Vi er gode på kildesortering, men har et mål om å stoppe avfallsøkningen. Vi gjenbruker også for eksempel kvalitetslamper, heltredører, og i moderne kontorlandskaper gjenbruker vi skillevegger.

Brøvig Silde forteller at nye tiltak som nå settes i gang er det fremste tiltaket å utarbeide en ny miljø- og klimastrategi for universitetets eiendomsvirksomhet.

– Dette vil gjøre oss i stand til å oppfylle de høye miljøambisjonene som er satt, gjennomføre de rette tiltakene, og dokumentere miljø- og klimaeffekten.

Dere er også Miljøfyrtårn-sertifisert, men bare på deler av campus. Vil dere jobbe for at hele UiO skal bli sertifisert?

– Eiendomsavdelingen arbeider med eiendom, campusutvikling og drift og legger ikke premisser for hele universitetet, eksempelvis når det gjelder policy for sertifisering av fakulteter.

Universitas kommenterer: Må professorer fly så mye?

Delt sisteplass: Høgskolen i Oslo og Akershus

Til tross for bunnplasseringen mener Mariann Hole, eiendomsdirektør ved HiOA, at de gjør en rekke tiltak for å bevisstgjøre både studenter og tilsatte på å tenke bærekraft og ivaretakelse av miljø.

– Vi, som landets største statlige høgskole, kan være med å gjøre en forskjell. Vi ønsker at studentene våre utdannes med kompetanse til å møte framtidas miljøutfordringer.

Men hvorfor er dere ikke miljøsertifisert slik Framtiden i våre hender anbefaler?

– Det har av tidligere ledelse blitt bestemt at vi ikke skal satse på å sertifiseres, men vi vil vurdere å opparbeide ett eller flere av våre bygg til Miljøfyrtårn. Dette er det ikke tatt endelig stilling til ennå.

Dere har heller ikke fått noen poeng på transport. Hvordan vil dere jobbe med det?

– I nye avtaler for transport vil El-biler bli vurdert. Vi skal skifte ut de to bilene vi har i løpet av ett års tid.

Delt sisteplass: Westerdals

Pål Wæraas, leder av IT og drift på Westerdals Oslo ACT, sier tiltakene deres er viktige for å skåne miljøet mest mulig, samtidig som de også ser økonomisk gevinst av dem.

– Lavere kostnader knyttet til drift av bygget gjør at vi kan benytte ressursene til å tilby en best mulig utdanning til studentene. Vi har prioritert de tiltakene som vurderes å ha høyest nytte med tanke på innsats og investering.

Han trekker fram effektiv energibruk og energiøkonomisering som noe de vil fortsette å satse på.

Universitas har ikke lykkes i å få kontakt med Westerdals om resultatet i rangeringen.