Professor: Realfag er oppskrytt

Lurer du av og til på om bachelorgraden din i Kultur og kommunikasjon vil komme til nytte? Forteller ingeniøronkelen din deg at kjønnsstudier er strake veien til arbeidsledighet? Fortvil ikke. Ifølge økonomiprofessor Ola Kvaløy er samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag fremtiden. Disse dyrker menneskets komparative fortrinn, nemlig å føle, fortolke og prioritere problemstillinger.

Robotosert arbeidsliv

I en kronikk i Dagens Næringsliv slår han et slag for dannelsestanken i det norske utdanningssystemet. Til Universitas forteller Kvaløy at kronikken ble skrevet etter at det ble bestemt at man må ha 4 i matte for å komme inn på lærerstudiet, mens det kun kreves 3 i for eksempel norsk.

– Myndighetene sier med dette at realfag er viktigere enn andre fag, og det har de ikke belegg for, sier Kvaløy.

Han trekker frem USAs rolle som økonomisk supermakt, til tross for at amerikanske studenter tradisjonelt sett ikke har skåret høyt på matematikk og teknologikompetanse.

– Her har dannelsestanken vært dominerende i utdanningssystemet, man har gitt studentene en mer generell kompetanse, sier han.

Kvaløy mener samfunnsvitenskap og humaniora vil bli særlig viktig i møte med et stadig mer robotisert arbeidsliv. Disse fagene dyrker nemlig spesifikke menneskelige egenskaper som aldri kan erstattes av maskiner. Ifølge Kvaløy vil de derfor også være mest samfunnsøkonomisk gunstige på lang sikt.

Leste denne? Stor jobboversikt: Dette blir du etter studiene

Bedrifter ønsker realfag

Det kan imidlertid virke som om norske bedrifter er uenige med Kvaløy. I NHOs kompetansebarometer, der bedrifter blir spurt hvilke typer kompetanse de etterspør, er det stadig realfag som går av med seieren, etterfulgt av økonomi.

– For våre bedrifter er det teknologi og realfag som er klart mest etterspurt, sier NHOs Are Turmo. Han stiller seg spørrende til at samfunnsfag og humaniora kan være mer samfunnsøkonomisk gunstig på lang sikt.

– Mange bedrifter ser likevel verdien av dobbelkompetanse, det er en fordel hvis en ingeniør også snakker et fremmedspråk, for eksempel, sier han.

Turmo nevner også at prosentandelen av norske studenter som studerer teknologi og realfag er lav i internasjonal sammenheng.

Gal rettesnor

Kvaløy mener imidlertid det er problematisk å bruke bedrifters ønsker som rettesnor for hvilke fag som bør prioriteres av myndighetene.

– Det private næringsliv vil at universitetene skal utdanne bedriftsspesifikk humankapital, altså studenter som er klare til å gå rett inn i visse arbeidsoppgaver.

Han mener det på samfunnsnivå er mer gunstig med studenter som har generell kompetanse og som kan bruke denne i ulike type sammenhenger.

– Arbeidslivet endrer seg raskt. Derfor trenger vi fleksibilitet

Skaper seg ikke selv

Prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO, Solveig Kristensen, mener Kvaløy glemmer noe essensielt i sin beskrivelse av et mer robotisert arbeidsliv.

– Det er mennesker som skaper teknologisk utvikling, ikke maskiner. Maskinen lager ikke seg selv, programmer skapes ikke av seg selv, det er mennesket som skaper dem. Mennesket er og vil være byggesteinen for all teknologisk utvikling, sier hun og legger til:

– Vi trenger derfor ikke mindre teknologisk kompetanse, vi trenger mer.

Kristensen understreker imidlertid at man har bruk for samfunnsfag og humaniora også i teknologiutvikling.

– De overordnede samfunnsproblemstillingene, som for eksempel klima, kan bare løses gjennom tverrfaglig samarbeid, sier hun.

Vær forståelig!

Også Kvaløy mener realfag, samfunnsfag og humaniora har mye å lære av hverandre. Som professor ved Universitetet i Stavanger irriterer han seg likevel mest over studentenes manglende språkevner.

– De er ofte flinke folk, men klarer ikke å uttrykke et sammenhengende resonnement som er forståelig for noen andre enn dem selv, sier han.

For ham er dette nok et eksempel på at samfunnsfag og humaniora bør prioriteres i like stor grad som realfag.