– Verre enn Paradise Hotel

Studentparlamentsvalget ved Universitetet i Oslo er bare barnemat, det er når resultatene er klare og kampen om plassene i Arbeidsutvalget utkjempes at den virkelige kampen starter. Blant de fem plassene skal to av representantene, én mann og én kvinne, representere studentenes interesser i universitetsstyret.

Sammensetningen skal ideelt sett bestemmes gjennom samarbeid, men etter en prosess preget av skittent spill, allianser og brutte forhandlinger står nå én plass tom.

Brutte forhandlinger

– Det er noe av det verre jeg har vært med på i hele mitt liv. Det politiske spillet har vært skitnere enn Paradise Hotel og House of Cards til sammen.

Silje Christine Andersen i Grønn liste er tydelig frustrert over hele prosessen. I utgangspunktet var hun bare forhandlingsleder og kjempet for å få Jonas Nilsen inn i utvalget. Etter mange timers diskusjon valgte hun imidlertid å bryte forhandlingene og selv stille til valg.

– Vi ble overkjørt ved forhandlingsbordet og vi skjønte at vi måtte tenke annerledes for å få en kandidat fra Grønn liste inn i utvalget. Det var derfor jeg stilte.

«Tullekandidat»

Selv om Andersen bedyrer at hun var motivert for stillingen, er hun blitt beskyldt fra flere hold for å stille utelukkende som et ledd i en slu plan.

Én som mener dette er Andersens konkurrent, Kaja Elisabeth de Ru. Hun var opprinnelig eneste kandidat til vervet Andersen fikk.

– Det virker som hun stilte som «tullekandidat» bare for å splitte stemmer og tvinge Jonas Nilsen inn i styret, sier hun.

de Ru valgte derfor overraskende nok å trekke seg som kandidat på selve valgdagen. Som eneste kvinnelige kandidat ble Andersen derfor valgt inn som studentenes representant i universitetsstyret, men etter bare en uke valgte også Grønn listes representant å trekke seg fra sin stilling. En av plassene i universitetsstyret står tom når Universitas går i trykken.

– At hun trekker seg etter bare én uke underbygger mistanken om at hun utelukkende stilte som et ledd i et politisk spill, sier de Ru.

Nekter plent

Silje Christine Andersen blånekter for at det er hold i beskyldningene.

– At folk konspirerer i motivasjonen min til å stille til universitetsstyret er synd. Jeg hadde en klar motivasjon for å stille, men etter valget fikk jeg en kjempefæl følelse. Det ble helt feil for meg å sitte i styret etter alt som har skjedd i prosessen.

– Skjønner du at folk reagerer på at du trekker deg?

– Jeg skjønner det, men det må være lov å angre.

Spiller på kjærlighetsforhold

Andersen mener at det helt fra starten har blitt spilt skittent. I forkant av forhandlingene samlet Grønn liste en allianse som ønsket Jonas Nilsen som leder av Arbeidsutvalget. Kaja Elisabeth de Ru og Ingvild Leren Stensrud svarte med å stille et ultimatum: dersom Nilsen ble valgt som leder ville de ikke være med i utvalget.

– Å gå inn i forhandlinger med slike ultimatum er ikke bra, sier Andersen.

de Ru på sin side er svært kritisk til hvordan Grønn liste gikk frem.

– Når det på forhånd av forhandlinger dannes allianser er det ingen vits å ha forhandlinger i det hele tatt.

Hun føler også at hennes romantiske forhold til Hans Christian Paulsen, den andre kandidaten til lederrollen, ble brukt av motparten for politisk vinning.

– Selv om vi var åpne og ærlige om at vi var et par helt fra starten, ble det brukt mot oss. Det ble skapt en allianse mot Paulsen bare på grunn av at vi er kjærester.

– Men er det ikke problematisk at du nekter å være med i Arbeidsutvalget hvis kjæresten din sin eneste motkandidat blir valgt som leder?

– Dette handler ikke om at Hans Christian er kjæresten min, men om hvem som har best lederegenskaper.