Reiseregninger til himmels
Rektor Ole Petter Ottersen har i flere år oppfordret UiO-ansatte til å fly og reise mindre, men transportkostnadene øker likevel år for år.
Ansatte ved Universitetet i Oslo reiste for nær 53 millioner kroner i 2015, viser tall Universitas har fått tilgang til. De siste fem årene har kostnadene økt med 20 millioner. Kilometerantallet for UiO-ansattes flyreiser steg betydelig årene før 2013, og har siden holdt seg på et stabilt høyt nivå.
På oppfordring fra Universitas sendte UiO over en oversikt de trodde inneholdt flyutgifter fra de siste årene. I etterkant viser det seg at oversikten er over totale transportkostnader. Universitetet har ikke en egen oversikt over hvor mange penger de bruker på fly, til tross for at de oppfordrer sine ansatte til å fly mindre.
Erkjenner klimadilemma
I UiOs årsplan for 2016 står det at universitetet skal bli «fremragende» på miljø. UiOs rektor, Ole Petter Ottersen, erkjenner at det er et dilemma for UiO å være både internasjonalt og klimavennlig.
– Vi oppfordrer ansatte til å benytte seg av miljøvennlige transportmiddel og bytte ut reise med telekonferanse der dette er mulig, sier Ottersen.
Rektoren sier at det er brukt mye ressurser de siste årene på alternativer til flyreiser.
– Særlig er det satset på å legge til rette for videomøter og videokonferanser. Dette brukes nå som alternativ til reiser både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det i stor grad opp til den enkelte enhet og den enkelte ansatte å vurdere om en reise er nødvendig, eller om en reise, for eksempel, kan gjennomføres med tog, sier rektoren.
En klimasatsning krever mer enn bare visjoner om å være fremragende på miljø, det krever handling
Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder for Studentparlamentet ved UiO
Ønsker konkrete regler
Ottersen henviser til UiOs reisepolicy når Universitas spør ham om hva UiO vil gjøre for å begrense reisekostnadene, som sier at: «Reisen skal være kostnadseffektiv og miljøvennlig. Vurder alltid om reisen kan erstattes med et telefonmøte eller en videokonferanse.».
I fjor høst ble UiO kritisert av sin tidligere miljørådgiver for [ikke å ha en helhetlig miljøsatsing](2). Til tross for at Ottersen har gitt flere oppfordringer om miljøvennlige valg på bloggen sin, er det helt opp til de ansatte selv om de vil følge oppfordringene. Reisekostnadene har også skutt i været de siste årene.
Krever massive kutt
Studentparlamentet ved UiO krever at universitetet skal [halvere antallet flyreiser innen 2030](1). Parlamentsleder Julie Sørlie Paus-Knudsen mener universitetet bør gjøre mer for miljøet, ikke bare love mer. Hun reagerer på at universitetet ikke har noen oversikt over hvor stor andel flyreiser utgjør av de 52,7 millionene kronene som ble brukt på transport i 2015.
– Vi mener at UiO må ha en klar plan for kutt i antall flygninger, for å klare dette må det finnes data. Et universitet som ikke har oversikt over kostnadene til hoveddelen av klimagassutslippene kan ikke kalle seg fremragende på miljø. En klimasatsning krever mer enn bare visjoner, den krever handling, sier Paus-Knudsen.
Realistene reiser mest
De siste årene har de ansatte ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet reist klart mest av alle ansatte ved UiO. Få reiser like mye som Nils Christian Stenseth, professor i økologi og evolusjon.
Han forteller at det er en økende tendens til internasjonalisering på UiO, og at han selv har minst ett reisedøgn per uke. Han vil ha seg frabedt at forskernes utenlandsturer skal legges bånd på. Han mener dessuten at kun den enkelte forsker kan avgjøre hva som er riktige fremkomstmidler for en reise.
– Vi må ha riktige perspektiver på dette, der vi tenker på både miljø og internasjonalisering samtidig, sier Stenseth.
Professoren mener en holdningsendring i samfunnet forøvrig er vel så viktig som hva universitetet gjør.
– Vi må nok alle bli flinkere til å tenke gjennom miljødimensjonen av våre reisevaner.
Usikkerhet
Ottersen mener at feil i registreringen av reisekostnader kan gi et til dels uriktig bilde av hvor mye de ansatte har brukt på reiser, sammenlignet med foregående år. De senere årene har UiO byttet leverandører og systemer for kostnadsregistrering, og Ottersen sier at det derfor først var i 2015 at man hadde et nøyaktig bilde av de faktiske kostnadene.