Slik leverer du varene på eksamen
Kulekjører Hedvig Wessel leverer på psykologistudiet selv med sjutimers treningsdager og 250 reisedøgn i året. Les ekspertenes råd til et godt semester.
Tiden er den knappeste ressursen du har, og mange studenter disponerer den feil»
Olav Schewe, forfatter og studieteknikkekspert
Semesteret er så vidt i gang og mange studenter har knapt tenkt tanken på å åpne pensumbøkene sine. Men dersom du planlegger semesteret ditt godt, kan du unngå sene dager og eksamensstress i mai.
Studiehverdagen er travel når du kombinerer vanskelige studier med jobb. Dette vet kulekjører Hedvig Wessel alt om. Hun kombinerer toppidrett med studier i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun er ofte i konkurranse og representerte Norge i OL i Sotsji i 2014. Wessels hverdager består av opptil sju timers trening om dagen. Hun har dessuten 250 reisedøgn i året. Likevel planlegger 20-åringen å ta eksamener i 20 studiepoeng.
Sjonglerer studie og jobb
– Jeg prøver å holde øye med på hvor de andre er i pensum og hva de har om i forelesningene, og lese og gjøre det de gjør hjemme. Så prøver jeg hele tiden å lese så mye som jeg føler at jeg har energi til. Etter en hard dag i bakken, er det ikke alltid det går. Man blir veldig mentalt sliten, sier hun.
Wessel er kanskje et ekstremt tilfelle, men mange studenter har jobber og andre aktiviteter ved siden av studiet. Kulekjøreren tror selv hun klarer å sjonglere toppidrett med studier fordi hun evner å holde fokus og bruke tiden hun har godt.
Disponerer tiden feil
– Tiden er den knappeste ressursen du har, og mange studenter disponerer den feil.
Det sier Olav Schewe, forfatter av boken Superstudent. Han mener Wessel gjør mye riktig når det gjelder bruk av tiden sin, og forteller at det slettes ikke er så ille å ha mye å gjøre ved siden av studier.
– Det kan tvinge deg til å bli mer effektiv. Der er det nok mange studenter som har mye å hente når det kommer til fokus.
Schewe advarer mot å være fornøyd med å ha lest 60 sider på tre timer, så lenge du knapt nok husker noe.
– Mange fokuserer for mye på timer de har lest, istedenfor hvor mye man har lært, sier han.
Barn ga bedre karakter
Øistein Anmarkrud er professor og forskningsleder på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han tror god planlegging er nøkkelen til å kunne kombinere studier og andre tidkrevende aktiviteter.
– Mange opplever jo et lignende press på tid når man får barn i studietida. Jeg fikk to barn i studietida, og fikk bedre karakterer etter at de kom. Det handlet i mitt tilfelle om at jeg begynte å bruke tida mi på Blindern langt mer effektivt, sier han.
Vanlige fallgruver
En vanlig fallgruve er å behandle pensumtekster som isolerte øyer som ikke har noen sammenheng med hverandre, ifølge professor Anmarkrud.
– Studenter kan bruke utrolig med tid på å lære seg mest mulig fra hver pensumtekst, men liten tid på å se linjene mellom pensumtekstene. Eksamen legger ofte opp til det. Gjør den jobben på lesesalen når du leser, så blir det lettere på eksamen, sier Anmarksrud.
En annen felle som mange studenter går i, er det Schewe kaller «illusion of learning».
– Jeg tror en fallgruve som nesten alle studenter opplever, er når noe virker enkelt og at man føler man tar det veldig fort. Bare fordi du husker en definisjon, tror du kanskje at du kan alt. Som når man går gjennom notatene og føler det virker greit og enkelt. Det å skulle gjenfortelle noe er noe helt annet enn å gjenkjenne noe, sier Schewe, som mener man bør sette av halvparten av lesetiden sin til å høre seg selv i pensumet.
Glem karakteren!
For de som sliter med motivasjonen for å lese, har Anmarksrud råd. Selv om han i utgangspunktet håper at studenter har valgt studiet de er interessert i, forteller han at det er et godt tips å tenke på hva man kan bruke kunnskapen til.
– Mange er kanskje for opptatt av å få en bestemt karakter og å være best. Men man bør heller spørre seg: «Hva kan jeg lære av dette? Hva kan jeg bruke dette til?» Gleden av å dra fra Blindern å tenke at i dag lærte eller forsto jeg noe jeg ikke kunne da jeg kom i dag skal man ikke kimse av, sier professoren.