Vil heve status: Regjeringens heving av karakterkrav kan gi færre studenter i en periode hvor SSB melder om stadig økende etterspørsel.
Vil heve status: Regjeringens heving av karakterkrav kan gi færre studenter i en periode hvor SSB melder om stadig økende etterspørsel.

Regje­rin­gens masterplan for lærerne

Neste kull lærerstudenter må ha 4 i matte. Lærerutdanningene har et for dårlig rykte, mener Kunnskapsdepartementet.

I lang tid har de borgerlige partiene, med Høyre i spissen, jobbet for å øke inntakskravet til grunnskolelærer-studiet og lektorutdanningen. I 2005 bestemte Bondevik II-regjeringen at alle som skulle bli lærer måtte ha minst karakteren 3 i fagene norsk og matematikk. Det uttalte målet deres er å øke statusen på læreryrket og tiltrekke seg bedre søkere til utdanningene.

–⁠ Lærerutdanningen har et rykte for ikke å ha høye faglige ambisjoner, og det vil vi gjøre noe med, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.

Det nye prestisjestudiet

I første omgang heves opptakskravet fra 3 i matte til 4. Karakterkravet vil tre i kraft til høsten. Kravet i norsk skal økes senere. Haugstad peker på forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus som viser at etter kravene ble strammet inn i 2005, sank frafallet blant lærerstudenter. Dessuten økte de nye kravene prestasjonene på studiet.

Grunnskolelærer-utdanningen er nå en fireårig utdanning, men vil etter regjeringens plan gjøres om til en femårig mastergrad. Kravet for å søke Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) vil også endres. Før krevdes det en bachelorgrad, nå må man ha en master. Haugstad mener vi må anerkjenne at læreryrket er en krevende jobb, og at det derfor er nødvendig med en krevende utdanning.

–⁠ Det viktigste vi gjør for å heve statusen er å løfte grunnskolelærer-utdanningen til en masterutdanning.

Sender feil signaler

I regjeringens plan, Lærerløftet, legges altså flere punkter frem som sammen skal heve kvaliteten på lærerutdanningen og lærerne selv. Kjetil Birkeland, leder i Lektorprogrammets Programutvalg (LPU), stiller spørsmål ved om økte karakterkrav er riktig medisin.

–⁠ Vi forstår at regjeringen snakker om et realfagsløft og at Høyre dermed starter med matematikk. Men det er et problem at det virker som det er mange tankerekker her. Hva vil de egentlig? Er det snakk om kompetanseheving eller statusheving?

LPU er ikke særlig fornøyd med forslaget om karakterkrav 4 i matte. De mener at det er vilkårlig å skulle måle studentene etter mattekarakteren dersom de skal undervise i andre fag. Vil du bli religionslærer, så burde ikke karakteren din i matte være så viktig, mener Birkeland.

–⁠ Vi mener man bør ha fagspesifikke krav, da unngår man vilkårlig utelukking av egnede kandidater, sier Kjetil Birkeland, leder i LPU. Han mener at karakterkravet kan sende feil signaler om hvilke fag som skal bety noe i norsk skole.

LPU er derimot på linje med regjeringen i når det kommer til å gjøre om lærerutdanningen til en mastergrad.

Vi er ikke kritiske til økte faglige krav, men disse skal komme i selve utdanningen og ikke før»

Therese Eia Lerøen, Leder i Norsk Studentorganisasjon

Riktig vurderingsmetode?

Norsk studentorganisasjon (NSO) foreslår at man i stedet for å sette karakterkrav 4 i matte, bør tenke på alternative vurderingsmetoder for å finne egnede kandidater. Leder Therese Eia Lerøen understreker at hun ikke er prinsipielt imot strengere krav til lærerstudentene, men at kravene heller bør komme i selve utdanningen.

–⁠ Vi kan ikke se hvordan en som skal bli lektor i for eksempel samfunnsfag og historie skal stilles krav om karakteren fire i matte ved opptak, sier Lerøen.

Øker kvaliteten

Haugstad forstår bekymringene, men forteller at regjeringen prøver å gjøre begge deler. Han mener dessuten at økte inntakskrav også øker kvaliteten på lærerne.

–⁠ Forskning og erfaring viser at det å øke kravene for å komme inn, gir lavere frafall. Eksempelvis økte silvilingeniørutdanningen ved NTNU mattekravet til 4 og dette hadde gunstig effekt. Så må vi se om effekten er sterkt nok til å nulle ut en eventuell nedgang av uteksaminerte lærere i en overgangsperiode, slik det skjedde da kravet ble hevet til 3, sier Haugstad

Vil rekruttere bredt

Dersom strengere krav gir lavere frafall og bedre lærere, hvorfor ikke øke dem? NSO-leder Lerøen mener det er en skjevhet i å ensidig rette oppmerksomhet mot inntakskravene.

–⁠ Vi mener det er viktigere med en bred rekruttering til læreryrket. Vi må ha tillit til at høyskolene og universitetene gir undervisning og veiledning av høy kvalitet.

–⁠ Hva mener du med bred rekruttering?

–⁠ Vi må ha tillit til at de institusjonene som tar studenter opp på lærerutdanningene gir undervisning og veiledning av høy kvalitet. Vi er ikke kritiske til økte faglige krav, men disse skal komme i selve utdanningen og ikke før.

Fire på gangen om Lærerløftet

1. Hva synes du om regjeringens plan om å øke mattekravet for å komme inn på lærerstudiet fra 3 til 4?

Helene Skjæreng, 25 år

Jeg synes det nye kravet er problematisk, for jeg har 3 i matte og vet jo at jeg kan mye mer enn karakteren viser. En karakter viser jo ikke alt du kan i hele faget. Samtidig vil jeg jo at studiet skal ha mer prestisje. Jeg har hørt flere si at lærer kan man bli uansett, og det er jo ikke greit.

Henriette Haakonsen, 27 år

Jeg synes det nye kravet er veldig bra. Det har kommet frem at matte er vanskelig for både lærerstudentene og elever på barneskolen, derfor synes jeg det er bra at kravet heves også for studentene.

Stein Arild Degrum, 21 år

Jeg tror ikke det vil øke prestisjen på studiet, men jeg har på følelsen at flere vil jobbe litt ekstra på matematikken for å komme inn her da. For min del hadde jeg 4-5 i matte.