Krever mer penger til studentene

– Med tanke på leieprisene i Oslo, er studiestøtten altfor lav. Det er nesten rart at man får likt uansett hvor man studerer. Det er en enorm forskjell på leiepriser i Oslo og for eksempel Volda, sier byggingeniør-student Tiril Berby.

Hun og studievennene er på velkomstseremonien til Høgskolen i Oslo og Akershus i parken på St. Hanshaugen. De er enige om at man må jobbe ved siden av studiene for å klare seg økonomisk.

– Jeg jobber et sted mellom 30 og 40 timer i måneden, og det går jo utover studiet. I perioder kan det være mye stress og liten tid, sier dataingeniør-studenten Trym Skilleås.

Noen av studentene får litt hjelp hjemmefra til å dekke «luksusgoder» som Spotify, Netflix og telefonregning. Energi og miljø-studenten Knut Henæs synes tampen av skoleåret er spesielt vanskelig økonomisk.

– Det er idioti at det ikke er stipend i juni. Siste skoledag er ikke før langt ute i juni, sier Henæs oppgitt.

Vil øke støtten kraftig

– Dagens studiestøtte er altfor lav. Den er på ca 7600 kroner i måneden, og med dagens boligmarked og månedlige utgifter får man det ikke til å gå rundt, sier leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Therese Eia Lerøen.

NSO har laget et gjennomsnittlig månedsbudsjett for studenter som viser at hver student går i minus med nesten 4000 kroner i måneden. Tallene er hentet fra Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett fra 2015 og Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse.

– Vi ville ha gitt en studiefinansiering på 1,5 G, noe som tilsvarer omtrent 135.000 kroner i året, fordelt på 11 måneder. Da går man fremdeles litt i minus, men det ville hjulpet mye. Det er stor forskjell på 400 og 4000 i minus, sier Lerøen.

Til sammenligning ligger studiestøtten nå på 100.920 kroner fordelt på 10 måneder.

Les også: 9 tips til en bedre studentøkonomi

Jobber for mye

I likhet med studentene Skilleås og Berby er også NSO bekymret for at studentenes dårlige økonomi går utover studiene. Lerøen påpeker at man er helt avhengig av ekstrainntekt eller støtte hjemmefra for å studere.

– Muligheten til å studere skal ikke avhenge av foreldrenes økonomi. Vi er også bekymret for at mange ikke fullfører studiene, fordi de ikke har muligheten til å være nok tilstede, sier hun.

NSO-lederen presiserer at de ikke har noe imot at studenter jobber ved siden av studiene. Det må bare ikke bli for mye.

– Studierelevant arbeidserfaring er positivt. Men i dag er det mange studenter som tvinges til å jobbe mange timer hver dag, sier hun.

Akseptabelt forbruksnivå

SIFO-tallene NSO har basert sine utregninger på, skal referere til et forbruksnivå som skal være akseptabelt for folk flest. Eksperter på hvert forbruksområde har regnet på hva det koster med varer og tjenester.

– Det har vært en diskusjon om disse tallene passer for en studentsituasjon, da de forutsetter at man er i arbeid. Men ting som mat og drikke, klær og sko og personlig pleie har tall som burde være de samme for studenter, sier Elling Borgeraas i SIFO.

NSO mener kravet sitt fremstår rimelig, og viser til at Stortinget har lovet å øke lengden og størrelsen på støtten.

– Studenter skal ha mulighet til å bruke tid på det som forventes av dem. Skal studentene være tilstede på institusjonene, må det være økonomisk mulig, sier Lerøen.

Lover ingenting

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler til NTB at han ikke har en intensjon om å øke studiestøtten til 1,5 G.

– Vi lovet to ting i vår regjeringsplattform. Det var for det første å innføre en økning i studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst, og starte byggingen av rekordmange 2.200 studentboliger. Vi har gjennomført det som er vår politikk, og det viser seg i den reelle økningen i studiestøtten. De løftene som er gitt, er de løftene vi kan få til, sier Isaksen til NTB.