Oslo-studentene jobber mest ved siden av studiene

En undersøkelse gjort av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at studentene i Oslo jobber mye mer enn studenter i resten av Norge.

– Tallene er ikke overraskende, forskjellene i leiemarkedet tvinger studentene til å jobbe mer. Det er hovedproblemet, sier NSO-leder Anders K. Langset.

Han får støtte fra Sigrid Mæhle Grimsrud, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus.

– Alle vet at det er vanskelig å takle å ha mange baller i luften samtidig, vi fortsetter å etterlyse ønsket om heltidsstudenten, sier Grimsrud.

Store forskjeller

Hovedstaden er det dyreste stedet i Norge en student kan bosette seg, med en gjennomsnittlig leiepris på 7000 kroner i måneden for en ettroms-leilighet. Stavanger følger like etter med høye boligpriser for studenter. Men kun 49 prosent av studentene i Sørvest-Norge svarte at de jobbet ved siden av studiene, opp mot hele 62 prosent i Oslo og Akershus.

– Mange av studentene i Stavanger kommer herfra og bor hjemme, noe som ikke er like dyrt sammenlignet med de som er tilflyttere, sier leder i Velferdstinget i Stavanger, Caroline Seim Midtlien. Hun henviser til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2010 som viste at dette er typisk for byen.

Les også: Her er studentene best og verst

Et lite flertall av studentene i Stavanger har også større andel delvis eller helt relevante deltidsjobber. Midtlien mener de kan takke den gode kontakten med næringslivet.

– Næringslivet i regionen er kjempeflinke til å ta vare på studentene, både som den ressursen de er og fordi det er ønskelig at studentene blir i byen, forklarer hun.

Midtlien tror ikke de tilflyttede studentene i Stavanger jobber mindre enn Oslostudentene, ettersom boligprisene i de to byene er ganske like.

Mener Oslo haster mest

Sigrid Mæhle Grimsrud i Velferdstinget i Oslo og Akershus etterlyser tiltak for å jevne ut skillene mellom kostnadene i studenthverdagen rundt om i landet.

– Når politikerne klager over at [6 av 10 studenter ikke fullfører på normert tid](2), burde de vurdere å øke studiestøtten slik at færre blir nødt til å jobbe mye for å finansiere studiene, påpeker hun.

Grimsrud henviser også til SHoT-undersøkelsen om studentenes helse og trivsel fra 2014, [som viste at 1 av 5 studenter sliter psykisk](1).

– Jobb på toppen av fulltidsstudier, sosialt liv og andre aktiviteter kan bli hardt for mange, understreker hun.

Hun mener politikerne ikke må slutte å jobbe for at kårene skal bli bedre i Oslo, bare fordi færre studenter jobber deltid andre steder i landet.

– Man må bruke Oslo som et eksempel nasjonalt, fordi det er her den økonomiske situasjonen for studenter er mest kritisk. Vi er nødt til å bruke disse tallene og gjøre noe med det, sier Grimsrud.

Urelevant arbeidserfaring

Kun 26 prosent av de med deltidsjobb svarte at den er relevant for studiet de går på. 21 prosent svarte at jobben var delvis relevant. Anders Kvernmo Langset mener det er problematisk at studentene er nødt til å ta urelevante jobber for å finansiere studiene.

– Urelevant jobberfaring går på bekostning av kunnskap. Vi er studenter gjennomsnittlig i tre til fem år og ønsker å få mest mulig igjen for den tiden, sier han.

Langset peker på at 4 av 10 studenter i dag får hjelp av foreldre til å finansiere studiene, noe han mener skaper klasseskiller, ettersom mange har foreldre som ikke kan hjelpe.

– Studentøkonomi er et generelt problem, vi ønsker lik rett til utdanning for alle, uavhengig hvor du bor eller hva foreldrene dine tjener, sier han.

Flere institusjoner har en høy grad av relevante jobber tilgjengelig, for eksempel i helsefagsektoren. Likevel har kun 1 av 4 studentene med jobb en relevant deltidsjobb.

– Vi bruker tiden på 7-Eleven og Rimi istedenfor å bruke den på å lære best mulig for å forberede oss på arbeidslivet. Mange politikere argumenterer for at deltidsjobb ved siden av studiene er positivt for erfaringens skyld, men flertallet av norske studenter har en deltidsjobb som er helt urelevant for utdanningen den tar. Vi burde bruke tiden på studiene våre, uttaler Langset.

Ønsker økt støtte

I likhet med Grimsrud og Velferdstinget ønsker Langset og NSO økt studiestøtte for å bedre situasjonen for studentene.

– Det er to måter å gå frem på; bedre studiefinansiering og flere studentboliger. Når 74 prosent av studiestøtten i gjennomsnitt går direkte til bolig bør politikerne få øynene opp for at dagens ordning ikke er god nok, mener Langset.

Han legger til at den gjennomsnittlige prosentandelen av stipendet som går til husleia hver måned sannsynligvis er enda høyere i Oslo ettersom boligprisene er høyest der. Langset tror at det blir helt nødvendig å kombinere begge tiltakene.

– Flere studentboliger vil ha en prisdempende effekt på hele markedet, samtidig hadde mer studiefinansiering alene trolig gjort det dyrere å bo, derfor må det kombineres, forklarer han.