Ikke bedring: Riksrevisor Per-Kristian Foss la torsdag fram undersøkelsen som viser at norke studenter ikke gjennomfører i større grad nå enn for ti år siden.
Ikke bedring: Riksrevisor Per-Kristian Foss la torsdag fram undersøkelsen som viser at norke studenter ikke gjennomfører i større grad nå enn for ti år siden.

Kvali­tets­re­formen har ikke virket

Ti år etter at kvalitetsreformen skulle få flere til å fullføre studiene, har Norge fortsatt blant de laveste gjennomføringsgradene, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

Torsdag la riksrevisor Per-Kristian Foss fram Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning, og konklusjonen er klar: Kvalitetsreformen har ikke hatt noen nevneverdig effekt på gjennomføringsgraden i høyere utdanning i Norge.

–⁠ Det har ikke vært noen forbedring på ti år, sier Foss.

Les også: Dette er kvalitetsreformen

Reformen fra 2003 hadde blant annet som mål å få flere til å gjennomføre studiene, og at flere skulle gjøre det på normert tid. Riksrevisjonens undersøkelse viser derimot at reformtiltakene har hatt liten effekt. Fra 2003 til perioden 2011-2013 steg den gjennomsnittlige poengproduksjonen for heltidsstudenter kun med 1,5 poeng.

Les også: Her er studentene best og verst

–⁠ Forventningene til reformen er ikke innfridd. Det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, uttaler riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Norge på bunn

Norge er et av de landene hvor lavest andel av studentene faktisk gjennomfører de gradene de begynner på. Blant 18 undersøkte OECD-land, har kun Sverige, USA og Ungarn har lavere andel som gjennomfører enn Norge.

I Norge gjennomfører kun 59 prosent side studier, mens OECD-gjennomsnittet er 68 prosent. Japan og Danmark har med henholdsvis 90 og 81 prosent høyest andel som fullfører.

Lytter til studentene, ikke departementet

Kunnskapsdepartementet har sagt at studiegjennomføring skal være et kriterium for kvalitet i høyere utdanning. Riksrevisjonens ferske rapport viser at dette ikke har forbedret seg på ti år. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener universiteter og høyskoler må vektlegge studieprogresjon mer.

–⁠ Mange av tiltakene som universitetene og høyskolene har gjennomført går på sosiale tiltak og økt trivsel blant studentene, for eksempel fadderordningen i begynnelsen av studieløpet, men disse tiltakene har ingen dokumentert virkning på gjennomføringsgraden, sier han.

Riksrevisoren mener at studieprogresjonstiltak gjennomføres etter studentenes ønsker, fremfor departementets.

–⁠ Vårt råd er at departementet må se på andre kriterier for kvalitet. Det må fokuseres mer på kvalitet i læringen, hvordan studietilværelsen organiseres og på studieprogrammenes innhold, sier han.

Det er kostbart når studenter bruker lang tid. At norske studenter har lavere gjennomføringsgrad enn andre OECD-land fører til at samfunnet bruker mye penger uten å få like mye tilbake.

–⁠ Dette forsterker et annet problem i og med at det øker antall studenter per foreleser, og problemet blir dermed verre. Hvis flere hadde gjennomført på normert tid ville det blitt færre studenter per foreleser, sier riksrevisoren.

Etterlyser mentorer

–⁠ Dette viser at kvalitetsreformen har feilet. Vi er enige med riksrevisorens konklusjon. Landets rektorer må skjerpe seg og de må begynne å satse på studiekvalitet, sier NSO-leder Anders K. Langset.

Norske studenter er først og fremst misfornøyde med oppfølgingen i studiene og med manglende individuelle tilbakemeldinger fra faglærere.

NSO mener derfor at alle studenter bør få sin egen mentor. Rollen bør defineres tydelig, så alle studenter og alle ansatte vet hvem som har ansvaret for å følge opp hvilke studenter.

–⁠ En mentorordning er vi veldig sikre på at vil ha en positiv effekt på gjennomføringa, sier Langset.

Vil ha mentor: NSO-leder Anders K. Langset mener en mentorordning for norske studenter ville fått ned antallet studenter som faller fra. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval
Vil ha mentor: NSO-leder Anders K. Langset mener en mentorordning for norske studenter ville fått ned antallet studenter som faller fra. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval

NSO-lederen er klar på at bedre studiefinansiering må til, om gjennomføringsgraden skal opp.

–⁠ Det lå inne i kvalitetsreformen at studiefinansieringa skulle økes, men aldri før har flere studenter fått økonomisk hjelp hjemmefra, og norske studenter jobber mer ved siden av studiene enn studenter i Danmark og Sverige, sier Langset.

Han mener at studiestøtten bør økes til 1,5 av grunnbeløpet i folketrygden, og fordeles over elleve måneder.