Store summer: Akademika har over lengre tid slitt både med økonomiske underskudd og uheldige spekulasjoner.
Store summer: Akademika har over lengre tid slitt både med økonomiske underskudd og uheldige spekulasjoner.

Akademika-salgs­summen avslørt

SiOs andel tilsvarer omtrent halvparten av pengene de sprøytet inn i bokhandelen i 2012.

I forrige uke ble regnskapet til SiO for 2014 gjort tilgjengelig, og Universitas har bedt Erlend Kvaal, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI, om å undersøke tallene.

Les også: Studentenes bokhandel i over 60 år: Solgt for hemmelig sum

Basert på regnskapene fra 2012, 2013 og 2014 kan det leses ut at SiO fikk omtrent 12,8 millioner kroner for sin andel av Akademika. Av regnskapet for 2012 kommer det fram at SiOs andel i Akademika, på 60 prosent, var verdsatt til 15,8 millioner. Aksjene ble deretter bokført med samme verdi i etterfølgende år, og solgt med et tap på omlag 3 millioner kroner.

Store tap

Da Studentbokhandelen Akademika ble solgt i mars i fjor, hadde den gått flere år med saftige underskudd. Det toppet seg med 53 millioner i 2012. Samme år hadde SiO tilført bokhandelen 27 millioner kroner for å sikre forsvarlig drift av bokhandelen.

Les også: Kommentar: SiOs røde tall gjemmer seg bak en hjemmesnekra policy

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) kastet inn håndkledet og solgte sin andel av kjeden til Forlagshuset Vigmostad & Bjørke i 2014.

Salgssummen ble holdt hemmelig, begrunnet med at avtalen var en forretningshemmelighet.

Bekrefter ingenting

Etter gjentatte forsøk på å få kontakt med konserndirektør Lisbeth Dyrhaug i SiO angående salgssummen, svarer hun til slutt på sms.

–⁠ Avtalen vi inngikk med Vigmostad og Bjørke inneholder mange elementer, og innholdet er et forretningsmessig forhold mellom partene. Vi ønsker derfor hverken å avkrefte eller bekrefte pris eller annen forretningssensitiv informasjon i forbindelse med salget av Akademika i fjor, skriver hun.

Les også: Leder: Stillheten etterpå

Målløs

Vegard Venli, journalist og medlem av Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg (NPO), sier han blir målløs når han hører svaret til Dyrberg. Fordi SiO er en privat stiftelse er selskapet ikke underlagt offentlighetsloven. Venli mener likevel det er tungtveiende grunner til at de burde være det.

–⁠ Det kan ikke dreie seg om legitime forretningshemmeligheter for SiO. For studentenes del har salgssummen meget stor interesse. Dersom SiO var underlagt offentlighetsloven ville neppe avtalen om taushetsplikt holdt vann. Her er graden av allmenn interesse høy nok til å kreve innsyn uansett. Ved et såpass stort salg kan jeg aldri tenke meg det ville vært hjemmel til å hemmeligholde salgssummen, sier Venli.

Uvitende studenter

Sigrid Mæhle Grimsrud er leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT). Organisasjonen hun leder velger halvparten av styremedlemmene i SiO, inkludert styreleder som har dobbeltstemme. Hun vil ikke kommentere om de har fått innsyn i salgssummen.

–⁠ SiO håndterer studentenes penger. Burde dere ikke få vite hva samskipnaden solgte Akademika for?

–⁠ Det er partene i avtalen sitt valg om de ønsker å holde summen hemmelig, eller ikke, svarer Grimsrud.

–⁠ Vet du hvorfor SiO har valgt å holde salgssummen hemmelig?

–⁠ Det er av konkurransehensyn. Salget foregikk mellom aktører i en utsatt bransje, og tredjeparter har ingenting med innholdet av den avtalen å gjøre, sier hun.

Snusk og grums

Vegard Venli, i NPO, er grunnleggende uenig.

–⁠ Saken dreier seg om studentenes penger, og studentene har dermed krav på innsyn. Å hemmeligholde informasjon, bare fordi man kan, gir grobunn for snusk og grums, sier han.

Les også: [Akademika nedbemanner]

Venli mener SiO ville tjent på å avsløre salgssummen.

–⁠ SiO burde for lengst tatt til orde for å innlemme samskipnadene i offentlighetsloven. Da hadde journalister og studenter kunnet stille kritiske og viktige spørsmål. Alle erfaringer fra områder som dette viser at det kommer fram ting som ikke tåler dagslys når man har gjemt seg bak å være unntatt offentligheten lenge. Jo før SiO åpner opp, jo lettere vil det være for dem, sier han.

Studentenes penger

Justisdepartementet har funnet gode grunner til å legge samskipnadene under offentlighetsloven, men mener det trengs en grundig utredning først. Så langt har det ikke skjedd noe. De forskjellige presseorganisasjonene og NPO har jobbet for å få fortgang i denne prosessen.

Venli mener hemmelighetsholdet i salget av Akademika illustrerer hvor viktig det er at en institusjon som SiO spiller med åpen hånd.

Det kan ikke være sånn at man kan skalte og valte med studentenes penger uten at noen kikker en i kortene.»

Vegard Venli, journalist og medlem i Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg

–⁠ Denne saken viser med all tyngde at man må få fortgang i arbeidet med å få samskipnadene underlagt offentlighetsloven. Det kan ikke være sånn at man kan skalte og valte med studentenes penger uten at noen kikker en i kortene, sier han.