Utilfreds sensorhøvding: Tom Christensen, professor i statsvitenskap ved UiO, misliker den nye ordningen med blind sensur.
Utilfreds sensorhøvding: Tom Christensen, professor i statsvitenskap ved UiO, misliker den nye ordningen med blind sensur.

Studenter taper på blind sensur

På UiO har blind klagesensur mangedoblet sjansene for å gå ned i karakter, og gjort karaktersystemet mindre forutsigbart.

–⁠ Jeg skjønner ikke hvorfor studenter er imot det gamle systemet, det virket jo i studentenes favør, sier Tom Christensen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har, sammen med Michael Alvarez, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, sendt et erfaringsnotat til Kunnskapsdepartementet (KD), hvor de presenterer tallene fra klageresultatene ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.

Les også: Gikk fra B til stryk

I notatet hevder de at blind klagesensur går i disfavør for studentene. Kun én prosent av klagene resulterte i en dårligere karakter i det gamle systemet, der klagesensor fikk vite karakter og begrunnelse fra forrige sensor. I den nye ordningen med blind klagesensur økte denne andelen til 20 prosent.

–⁠ Det må være en fordel at den som sensurerer har mest mulig kunnskap om eksamensbesvarelsen. Jeg forstår ikke argumentene mot det gamle systemet. Klagebehandlingen bør være relativt konservativ, ikke preget av usikkerhet og manglende informasjon, sier han.

Det er forsket lite på karaktersetting i klagesensur, men en undersøkelse fra 2011, utført av Universitets- og høyskolerådet, fant det samme mønsteret som Christensen og Alvarez. Blind klagesensur øker både andelen som går opp og ned i karakterer etter klage, men andelen som går ned i karakterer øker mest.

Studentvennlig klagesensur

–⁠ I det gamle systemet kom tvilen den ’tiltalte til gode’, det vil si at vi utøvet et rimelig skjønn ut fra forhistorien, og den forhistorien får vi ikke nå, forklarer Christensen.

Professoren, som har 40 års sensorerfaring, kaller ordningen med ikke-blind klagesensur for studentvennlig. Grunnen til at studenter sjeldnere ble satt ned i karakter før er ifølge Christensen at det før skulle en klart avvikende vurdering til for å endre karakteren, og særlig for å sette karakteren ned.

Les også: Kommentar: Sensorer til stryk

I notatet til KD skriver han og Alvarez at det er ingen tvil om at blind klagesensur fungerer i studentens disfavør. De mener også at studenters rettssikkerhet ivaretas i mindre grad enn før, fordi innslaget av formalisering og informasjon til klagesensorene svekkes.

Christensen håper klagesystemet ved universitetet går tilbake til ikke-blind sensur.

–⁠ Som en kollega uttrykte det: enhver klage er som en vanlig forvaltningssak, og i alle enkeltsaker i forvaltningen følger alle saksdokumentene med, så hvorfor de ikke skal følge med i klagesensur er uklart, sier han.

NSO er likevel positive

Det var Norges studentorganisasjon (NSO) som ba om at loven ble endret til at alle universiteter og høyskoler ble pålagt å innføre blind klagesensur. Bakgrunnen for ønsket er at NSO mener at blind klagesensur er systemet som best sikrer en nøytral vurdering av klagen.

–⁠ Målet må være at studenter som mener at besvarelsen er vurdert feil, skal ha en reell ny vurdering, sier Therese Eia Lerøen, fagpolitisk ansvarlig i NSO.

Les også: Blindsensur – et mer rettferdig system

Lerøen sier at tallene er interessante, men at NSO er veldig fornøyd med den nye ordningen.

–⁠ Er det problematisk at en interesseorganisasjon for studenter er imot et så studentvennlig system som den ikke-blinde klageordningen?

–⁠ Vår intensjon er en rettferdig vurdering, og den politikken ble vedtatt i landsstyret til NSO, med tillitsvalgte fra hele landet representert.

Bedre sensorveiledninger

KD mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene følger med på resultatet av klage-sensureringen, slik UiO har gjort i sitt erfaringsnotat.

Les også: Blind klagesensur – fra C til F

–⁠ Hvis det viser seg at det er stort sprik i sensuren ved førstegangssensur og klagesensur, bør utdanningsinstitusjonen vurdere om dette kan forebygges ved å gi bedre veiledning til sensorene, sier avdelingsdirektør Rolf L. Larsen.

Larsen understreker at bedre veiledninger vil sikre likere vurdering av eksamensoppgavene.

–⁠ Ikke bare i førstegangs- og klagesensuren, men også mellom ulike sensorer i førstegangssensuren, sier han.