Prioriteringer: – Jeg tror manglende satsing på god undervisning er et gjennomgående problem, som vi også har på Universitetet i Oslo, sier Jo Klaveness. Her leder han en kollokviegruppe med studenter.
Prioriteringer: – Jeg tror manglende satsing på god undervisning er et gjennomgående problem, som vi også har på Universitetet i Oslo, sier Jo Klaveness. Her leder han en kollokviegruppe med studenter.

–⁠ Rammer studentene

Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, viser nytt notat. –⁠ For mange er undervisning en sur plikt, sier førstelektor Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Oslo.

g

– Én-null til deg, smiler Jo Klaveness, professor i farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO) til en av sine studenter, etter å ha blitt rettet på av studenten.

Han legger ofte opp forelesningene som konkurranse.

–⁠ Jeg vil engasjere, få dem til å være med. Det er moro å se at de lærer, sier Klaveness.

Han har blitt kåret til årets beste foreleser

. Men i hverdagen synes han det er lite støtte om engasjementet for undervisningen.

«I hverdagen er det lite søkelys på god undervisning»

Jo Klaveness, professor i farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo og tidligere vinner av «årets foreleser»
Vil vrake samlebåndsprinsippet

Tord Øverland, leder for Studentparlamentet ved HiOA, mener det er svært viktig å endre finansieringsordningen for å få bedre undervisning.

–⁠ Den er basert på et samlebåndsprinsipp. Det viktige er hvor mange studenter du får gjennom, ikke hvor mye kunnskap de får. Den må bort, sier Øverland til Universitas.

Han mener likevel at lærestedene også har et ansvar.

–⁠ De kunne gjort mer også før finansieringsordningen endres. Jeg mener for eksempelman burde sett på muligheten for å ha mer fleksible undervisningsformer, sier Øverland.

–⁠ Kulturendring på vei

Marianne Andenæs, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, har inntrykk av at det er en kulturendring på vei. Hun irriterer seg likevel over utrykk som «undervisningsplikt» og «forskningsrett».

–⁠ Det er en ordbruk som viser at det fortsatt trengs holdningsendringer, sier Andenæs.

Hun tror det er finanssystemet som er det store hinderet for å få undervisning opp på prioriteringslisten. Andenæs er veldig glad for at Universitetet har gitt mer penger til undervisningstiltak i budsjettene de siste årene.

–⁠ Men vi er ikke i mål. Veien er fremdeles lang. Pengepottene til undervisning kan bli større og undervisning må bli sett på som noe mer positivt, sier hun.

–⁠ Da jeg fikk prisen som årets foreleser, fikk jeg gratulasjoner fra andre professorer og også fra rektor. Men i hverdagen er det lite søkelys på god undervisning, sier han.

Klare skjevheter

Et nytt notat, laget av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser at det fremdeles er en klar skjevfordeling mellom norske utdanningsinstitusjonenes satsing på undervisning sammenlignet med forskning. Forskningen får forrang.

–⁠ Det er fremdeles klare skjevheter. Vi mener vi trenger en debatt om vi skal klare å ta grep og bruke de virkemidler som trengs for å endre dette, sier Terje Mørland, direktør i NOKUT.

–⁠ En sur plikt

Dag Einar Thorsen, førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, mener det er på tide at undervisning får den statusen den fortjener ved Universitetet.

–⁠ Undervisningen blir nedprioritert. Mange tenker på forskning som sin primære oppgave. Undervisning er en sur plikt, noe man må gjøre for å få lønnen sin, sier han.

Thorsen mener det er helt klart at studentene ville fått mer ut av studietiden dersom undervisning hadde fått høyere prioritet.

–⁠ Jeg skjønner godt at mange studenter ikke jobber så mye med studiene som de kunne ha gjort. De forstår at kravene er lave, sier Thorsen.

Han mener ledelsen ved Universitet tror at gode forskere automatisk er gode lærere.

–⁠ Det er selvfølgelig ikke sant. Dessuten må de innrømme at god undervisning koster.

Øremerket 15 millioner

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, mener Thorsen tar feil.

–⁠ Det stemmer ikke at undervisningen blir nedprioritert. I løpet av de siste årene har vi overført flere titalls millioner til studiekvalitet og oppfølging.

Ottersen mener undervisning satses på.

–⁠ Allerede i mitt første år som rektor øremerket vi 15 millioner kroner til utdanningskvalitet. Dette var den eneste øremerkingen i vårt første budsjett, sier Ottersen.

Han mener problemet er finansieringssystemet til staten, som gjør at tildeling av penger er avhengig av antall studenter som fullfører, ikke kvaliteten på utdanningen.

Dersom undervisningen skal kunne prioriteres like høyt som forskningen, mener Ottersen at ordningen må endres.

–⁠ Finansieringsmodellen for høyere utdanning fungerer ikke slik den er i dag. Det er helt tydelig at vi trenger nye retningslinjer og en ny finansieringsmodell fra departementet, sier han.

Prioriteringsspørsmål

Også Thorsen er kritisk til statens finansieringsmodell. Men å peke ut modellen som syndebukk, holder ikke som unnskyldning, ifølge ham.

–⁠ Universitetet gjør det som lønner seg. I dag er det å satse på forskning. Men jeg mener de totale bevilgningene til Universitetet i dag ikke er lave. Dette handler om prioritering.

Mørland i NOKUT er enig.

–⁠ Institusjonene er autonome og kan prioritere akkurat slik de vil med enhver modell. De kan bruke pengene sine som de selv vil. Derfor er det ingen grunn til å vente på nasjonale politiske myndigheter, sier han.

Setter pris på undervisning

NOKUT har mange konkrete forslag til hva utdanningsinstitusjonene kan gjøre for å rette opp skjevheten som dytter undervisningen i skyggen av forskning.

–⁠ Det finnes mange andre virkemidler enn finansielle, sier Mørland.

Han mener spesielt universitetene må vise at de prioriterer undervisning.

–⁠ Det gjelder både når de ansetter nye folk og det gjelder lønn og forfremmelser.

Det siste er Klaveness i ferd med å teste. Han har sendt inn søknad om lønnsforhøyelse med prisen som beste foreleser som en av begrunnelsene.

–⁠ Det er litt på fleip, men også litt alvor. Universitetet må vise at de faktisk setter pris på god undervisning, sier Klaveness.