Boikottdebatt sprer seg

– Det var en oppvåkning. Israel har en akademisk boikott mot meg, sier Tarek Øren, som studerer ved Universitetet i Oslo (UiO). Norsk-palestineren ble stoppet på grensen da han skulle studere hebraisk i Israel, angivelig fordi han hadde tilknytning til Palestina.

– Jeg er ganske heldig som er nordmann og kan studere nesten hvor jeg vil. Men det er vanskeligere for palestinere som ikke en gang kommer seg ut av byen de bor i, sier han.

Amerikansk boikott

Israels politikk oppfattes som en begrensning av palestinernes akademiske frihet. Amnesty USA trekker spesielt fram de tusener av palestinere på Gazastripen som blir hindret i å ta noen form for høyere utdanning, annet enn det begrensede tilbudet de får på Gaza. Til støtte for global akademisk frihet har American Studies Association (ASA), en amerikansk organisasjon av akademikere, nå satt i gang en akademisk boikott av israelske universiteter. Boikotten har skapt sterke reaksjoner i akademiske miljøer i USA og har ført til mot-boikotter.

Ministerråd George Deek ved den israelske ambassaden i Oslo kjenner seg ikke igjen i beskyldningene om manglende palestinsk akademisk frihet.

– Disse anklagene er virkelighetsfjerne. Mange palestinere studerer og får en utdannelse på israelske universiteter. Og ikke bare det, men selv palestinere som sitter i fengsel for terrorisme, får muligheten til å ta en grad, sier Deek.

– Det kommer reaksjoner

Også i Norge diskuteres boikottspørsmålet. Denne uka arrangerer Palestinakomiteen Blindern Israeli Apartheid Week, hvor akademisk boikott av Israel står høyt på agendaen. Det norske initiativet Akulbi (Akademisk og kulturell boikott av staten Israel) ønsker at UiO skal delta mer aktivt.

– At det har begynt å røre på seg i USA, er veldig positivt. Selvfølgelig kommer det reaksjoner på behandlingen av palestinske studenter og akademikere, sier kampanjeleder for Akulbi, Vanja Alling.

– Vi ønsker en akademisk boikott av Israel fordi palestinere mister sin akademiske frihet. Universitetene kan ikke samarbeide med andre land, studentene får ikke undervisning i de okkuperte områdene, og forskere kan ikke skrive det de vil, sier Alling.

Apolitisk universitet

I 2010 vedtok UiO nei til innføring av en akademisk boikott av Israel. Da var det kun forslagsstilleren og studentrepresentanten som stemte for forslaget. Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO, er tydelig på at han fortsatt er imot akademisk boikott.

– Man kan tenke seg situasjoner der boikott av universiteter vil se ut som et ekstra press mot myndighetene. Men det positive overskygges av ulempene ved ikke å ha kontakt på akademisk nivå, sier Ottersen.

– Bare i eksepsjonelle tilfeller bør et universitet ta politisk stilling som institusjon. Det gjorde UiO under apartheid, og det gjør vi nå ved å ta initiativ til et universitetsnettverk mot dødsstraff, fortsetter han.

Instituttleder og professor i statsvitenskap, Dag Harald Claes, støtter opp om skepsisen til Ottersen og problematiserer selve effekten av en eventuell boikott.

– Alle typer boikotter sliter med effektiviteten. Det er innført veldig mange boikotter av ulik art og hvis man teller opp alle forsøk på boikotter ser man en lav suksessrate. En effektiv boikott kan komme i form av politisk isolasjon, økonomiske sanksjoner eller blokkering av handel. Når slike kraftigere virkemiddel ikke fungerer, er det enda større grunn til å være skeptisk til svakere tiltak som akademisk boikott, sier Claes.

– God grunn til å opprettholde kontakter

Ifølge rektor Ottersen betyr akademisk frihet at de ansatte skal kunne samarbeide med hvilke universiteter de vil.

– Er det konflikter i et land kan det være god grunn til å opprettholde akademiske kontakter. Kontaktene kan fungere også der diplomatiske forbindelser har brutt sammen, sier Ottersen.

– Har UiO mulighet til å bruke disse kontaktene til å gi palestinere i Israel mer akademisk frihet?

– Jeg kan ikke ta stilling til dette. Det hører med at alle ansatte må få uttrykke seg akkurat som de vil. Men jeg mener at akademisk kontakt er av det gode, og at slik kontakt vil styrke frihet på sikt. Det vi kan gjøre som institusjon, er å ta imot forskere og studenter som ser sin frihet truet i sine egne land. Dette gjør vi ved å være pådriver for Scholars at risk og Students at risk, sier han.