Utdanningsinstitusjonene dekker jukseutgifter

I 2013 brukte Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo og BI til sammen 605 000 kroner på studentenes advokatutgifter i fuskesaker. I likhet med andre norske utdanningsinstitusjoner plikter de å dekke advokatutgiftene, uavhengig av om studentene blir funnet skyldige eller ei.

– Denne ordningen handler om studentens rettssikkerhet, sier seniorrådgiver i Klagenemnda ved HiOA, Betty Jakobsen.

I fjor brukte Høgskolen 190 000 kroner på slike utgifter, noe Jakobsen sier utgjør en liten andel av skolens budsjett.

Ble tatt

En som er godt kjent med utgiftsordningen, er jusstudenten Martin Seglen Baadshaug. I snart halvannet år har han vært i konflikt med Universitetet i Bergen (UiB) etter at han ble straffet med seks måneders utestengelse fra all høyere utdanning på grunn av fusk. Baadshaug er dømt for grov uaktsomhet etter at han la igjen et notatark på eksamensbordet under bokkontrollen. Selv omtaler Baadshaug notatarket som et hendig uhell.

– Jeg mener at det jeg har gjort, ikke kan betegnes som en grovt uaktsom handling. Grov t uaktsom fusking inntrer når studenten ikke har sjekket hvilke hjelpemidler som er tillatt, og tar med seg hjelpemidler man tror er tillatt, sier han.

Saken har allerede vært gjennom både UiBs klagenemnd og Felles klagenemnd, før Baadshaug i fjor tok saken til tingretten, der han tapte. Hele veien ble hans advokatutgifter dekket av UiB.

Vil anke

Etter at Baadshaug tapte i tingretten før jul, ønsket han å anke saken til lagmannsretten. Da han kontaktet UiB, fikk han imidlertid beskjed om at de ikke lenger kan dekke advokatutgiftene hans. Loven sier nemlig at skolen ikke er pålagt å dekke advokatutgifter i mer enn én rettsinstans. Derfor har han bestemt seg for å skrive klage til Sivilombudsmannen.

– Jeg er ganske lei denne saken nå, men jeg nekter å gi opp, sier han.

Studenten mener at dagens regelverk er preget av uklarheter og tvetydige definisjoner.

– Det er en forskrift som sier at eksamen har startet når bokkontrollen er i gang, men jeg mener det er helt håpløst å hevde at jeg hadde en fordel ved å ha et ark på en pult i et annet rom, sier han.

Dekan ved det juridiske fakultet i Bergen, Asbjørn Strandbakken, ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men viser til at tingretten er enig i deres argumentasjon.

– Det er en del merkelige formuleringer i regelverket. Det trengs blant annet en tydeligere definisjon på når eksamen har startet. Har eksamen begynt når studenten sitter og skriver, eller har den begynt når studenten møter opp og leverer hjelpemidlene, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt.

Professoren, som var leder for utvalget som utformet Universitets- og høyskoleloven i 1995, mener det er flere mangler ved dagens regelverk. Blant annet nevner han at regelverket ikke besvarer spørsmål vedrørende straff til den uaktsomme studenten, samt straff til «hjelpere».

– Slik regelverket er per dags dato, vil ikke «hjelperne» kunne straffes. Hvis én student mottar en lapp fra en annen, er det studenten som mottar lappen som blir straffet, og ikke studenten som leverte den, sier Bernt.

Han mener også at regelverket ikke tar stilling til spørsmål som går på utlån av egne eller andres besvarelser ved hjemmeeksamen eller oppgaveinnlevering.

Kjent med situasjonen

Lederen i Felles klagenemnd, Monica Barmo, er kjent med at det har forekommet ulike syn i forbindelse med regelverket.

– Jeg kan bekrefte at det har vært presentert ulike syn og rettsfølelser med tanke på behandling av våre saker, sier Barmo.

Som leder i Felles klagenemnd har hun ansvaret for at klager på beskyldninger om fusk blir behandlet på en ryddig måte.

– Vi har lagt oss på en fast praksis basert på vår forståelse av dagens regelverk, noe som forhåpentligvis vil bidra til en viss grad av forutsigbarhet, sier Barmo.