Her er ni av ti beboere utenlandske

Sist endret: 22.01.2014 kl. 14:20

– It’s crap, sier tanzanianske Yman Emer på spørsmål om hva han synes om Kringsjå studentby.

– Jeg bor her fordi det er så billig. I tillegg bor det mange andre afrikanere her, forteller han.

Han og de andre internasjonale studentene på Kringsjå utgjør 65 prosent av studentmassen på rundt 3000 som er bosatt der.

De aller fleste av dem i studentbyens eldste bygninger på nedre Kringsjå, viser tall Universitas har hentet inn fra Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Flest internasjonale studenter er det i blokk 24 og 26 på nedre Kringsjå. I blokken med aller flest er over ni av ti beboere internasjonale, mens knappe ti prosent er norske.

I de nyeste byggene på øvre Kringsjå er det motsatt. Ni av ti som bor der er norske studenter.

– Problematisk

Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre og tidligere Unge Venstre-leder, mener mener den store andelen internasjonale studenter på Kringsjå er problematisk.

– Det er viktig å blande internasjonale studenter med norske studenter med hensyn til språk og mulighet til å bygge nettverk, sier han, og tilføyer:

– SiO må legge seg i selen for å sørge for en bedre blanding av internasjonale og norske studenter.

Flyttet til «norsk blokk»

I en av de nyeste bygningene på øvre Kringsjå står Sven Sondre Frøshaug i stua sammen med romkamerat Sindre Godager. Frøshaug bodde tidligere i en av blokkene på Kringsjå som har høyest andel internasjonale studenter.

– Jeg unngikk så lenge som mulig å gå på kjøkkenet, sier han.

– Det var skittent og lite. Dessuten var det stress å snakke engelsk hele tiden.

I sin nye bopel har Frøshaug eget baderom og deler fellesareal med tre kompiser. I stua har de innredet med sofagruppe og tv-benk, som Sindre Godager ligger henslengt i.

– Jeg var nesten alltid på besøk hos venner, ellers satt jeg bare inne på rommet mitt, forteller Frøshaug.

– Det var stor aldersforskjell mellom oss som bodde der, i tillegg til at småbarnsfamilier ble plassert i samme kollektiv som andre studenter, sier han.

Frøshaug tror at de internasjonale studentene bor samlet fordi kollektiv er den billigste studentboligtypen.

– Nordmenn vil være alene

Nafiza Ferdowshi og Tanima Ferdous, begge fra Bangladesh, er tilfredse med tilværelsen i «ghettoblokka». Som alle andre internasjonale studenter ble de tildelt leilighet av SiO Bolig, men de mistenker at plasseringen ikke var tilfeldig. De tror det at så mange utlendinger blir plassert på nedre Kringsjå har med nordmenns kultur å gjøre.

– Nordmenn liker å bo i ensomhet. De fester ikke, og liker god plass. Derfor passer de ikke inn her, sier Ferdowshi, mens hun tasser rundt i bomullstøfler. Hun synes nordmenn er vanskelige å kommunisere med, og å bli kjent med.

– Jeg skal tilbake til Bangladesh etter at jeg er ferdig med studiene her. Jeg synes Norge er topp, men jeg kjenner jo ikke så mange nordmenn, sier hun.

Tilfeldig fordeling

Trond Bakke, direktør i SiO Bolig, forteller at fordelingen er tilfeldig, og at samskipnaden derfor ikke kan gå inn og sørge for en jevnere fordeling, slik Rotevatn etterlyser. Det at internasjonale studentene har førsteprioritet til studentbolig, gjør at situasjonen er slik den er, sier han.

– I tillegg er kanskje internasjonale studenter mer opptatt av pris enn det norske studenter er, og søker seg derfor til boligtypene i de blokkene som har lavest leie, sier Bakke.

– Mister viktig kompetanse

Tall fra SSB viser at fire av fem internasjonale masterstudenter i Norge drar hjem etter endt utdanning. Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn mener det er av stor betydning å beholde de internasjonale studentene etter endt studie.

– Mangel på tilknytning til det norske studentmiljøet kan ha en sammenheng med at studentene reiser hjem.

Leder av Erasmus Student Network ved UiO, Maria Mastrangelopoulou, mener det lave bosettingstallet først og fremst skyldes at de internasjonale studentene ikke finner jobb i Norge – blant annet fordi de ikke kjenner så mange nordmenn. Dermed mangler de et kontaktnett.

– Det hadde vært fint med en karrieredag tilpasset internasjonale studenter. Dette kan hjelpe dem med å komme i kontakt med relevante arbeidsgivere, sier hun.

Rotevatn påpeker at det både er av frivillige og ufrivillige grunner at studentene reiser hjem etter fullført studie.

– Men vi går glipp av viktig kompetanse, sier Rotevatn.

Naturnært og sosialt

På sitt gule kjøkken står Tanima Ferdous og Nafiza Ferdowshi og baker nanbrød. Selv om kjøkkenutstyret er gammelt og benken smal, er jentene fra Bangladesh glade for at de havnet på nedre Kringsjå.

– Vi bor rett ved naturen og kan enkelt besøke hverandre når vi trenger selskap. Og det gjør vi stort sett ofte, smiler Ferdowshi.