– Forskere blir latterliggjort

Denne artikkelen er del av en serie som handler om politikk vs. forskning. Les den første artikkelen,som handler om politibevæpning, og lederen(2) om dette temaet.

– Vi skrev jo en oppgave som i utgangspunktet skulle leses av sensor og veiledere. Plutselig ble den lest og sensurert av hele den norske offentligheten, sier Kristina Kjetland Skarsgaard.

Hun fikk mye oppmerksomhet rundt masteroppgaven hun leverte sammen med Mari Sakkestad på Norges handelshøyskole (NHH) i vår.

– Vi undersøkte tradisjonelle Høyre-påstander om at formuesskatten hindrer verdiskaping og truer arbeidsplasser. Kort oppsummert finner oppgaven ikke støtte for slike påstander, sier Skarsgaard, som tok for seg over 70 000 norske bedrifter i undersøkelsen.

Erna kritiserte «studentrapport»

Da Erna Solberg, som på den tiden var midt i valgkampen, ble konfrontert med innholdet i masteroppgaven kalte hun den for en «studentrapport», og mente oppgaven ikke var representativ for norske bedrifter.

– Det var rart å skulle bli vurdert på den måten, selv om vi visste at veilederne allerede hadde gått god for innholdet, sier Skarsgaard.

Hun opplevde at Høyres ledelse forsøkte å flytte fokus bort fra det hun og Sakkestad prøvde å formidle.

– At noe er en «studentrapport» er ikke noe argument i seg selv, sier hun.

Hersketeknikker

– For Erna satt det nok langt inne å innrømme at formuesskatten var mer treffsikker enn hva de hadde antatt, sier professor Guttorm Schjelderup ved NHH til Universitas.

Han mener Høyres problemer med masteroppgaven skyldtes at de allerede hadde en fastsatt politisk agenda.

– Politikere er generelt opptatt av å selge en sak, og når de har valgt et standpunkt er min erfaring at de er lite mottakelige for fakta, sier Schjelderup.

Han mener problemet ikke bare gjelder i skattepolitikken, men generelt.

– Mangelen på vilje til å ta innover seg kunnskap gjør det lettere for lobbyinteresser å få gjennomslag for sine saker. Det kan for eksempel undergrave skattesystemet, sier han.

«Skrivebordsteoretikere»

Schjelderup utpeker masteroppgaven til Skarsgaard og Sakkestad til det hittil beste beviset i norsk sammenheng på hvor treffsikker formuesskatten er. Han understreker at vi trenger å vite mer om formuesskatten ettersom enkeltobservasjoner ikke gir grunnlag for sterke konklusjoner.

– Et typisk motargument når det gjelder forskning er at man ikke skal lytte for mye til skrivebordsteorietikere. Implisitt sier man at forskerne er virkelighetsfjerne. Dette er en typisk hersketeknikk fra dem som ønsker å svekke forskningen, sier Schjelderup.

Latterliggjøring

– Politikere bør være mer ærlige og åpne om hvordan de forholder seg til forskning som går imot deres syn, heller enn bare å late som den ikke finnes, eller latterliggjøre og mistenkeliggjøre forskeren.

Det sier Cathrine Holst, seniorforsker ved Universitetet i Oslo (UiO), og leder av et prosjekt som forsker på EU-kommisjonens bruk av eksperter.

– Uenighet blant forskere gir politikere et stort spillerom, men forskning kan ikke tas til inntekt for hva som helst. Akkurat her burde politikerne gås litt grundigere i sømmene, sier hun.

Holst mener også å se tendenser til at politikere leter etter studier som går deres vei, mens majoriteten av studier sier det motsatte.

Vilkårlig

– Bærer politikeres bruk av forskning preg av vilkårlighet?

– Ja, i hvert fall der det er åpenbart at forskningen brukes selektivt. Politikere er flinkest til å henvise til forskning når den støtter det de mener. Den ultimate testen er jo hvorvidt politikere forholder seg til forskning som går motsatt vei av det de mener.

Holst understreker samtidig at eksperter allerede har mye makt i dagens demokrati.

– Men jeg savner en større ryddighet når det gjelder hva man bruker og hva man ikke bruker av forskning. Hvis man vil gjøre et verdivalg og derfor prioriterer annerledes enn forskningen tilsier, bør man være ærlig om dette, i stedet for å benekte forskningen, sier hun.

Holst illustrerer poenget ved at man kan være politisk for eller mot kontantstøtten, men ikke kan benekte at den fører til redusert sysselsetting blant grupper av kvinner.

– I hvert fall ikke når forskning viser at så er tilfelle, sier hun.

Ønsker verdivurdering

Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Kirke- utdannings- og forskningskomiteen, reagerte på medienes framstilling av masteroppgaven som et «forskningsbevis».

Men hun sier at hun selv er tilhenger av å bygge mest mulig på tilgjengelige forskningsresultater.

– Det viktigste som politiker er å stille kritiske spørsmål, slik at man kan vurdere verdien av de resultatene som foreligger opp mot det man ønsker å vite noe om. Alle har vel hørt uttrykket: «nyere forskning viser at …», så viser det seg etter hvert at «nyere forskning» faktisk viser noe helt annet.