Lunkne til lærerløft

– Neppe effektivt, mener samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen.

– Hvis man har en dårlig bachelor hjelper det ingenting med en dårlig master på toppen av det igjen, sier Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Markedshøyskolen.

Erna Solberg foreslår i regjeringsplattformen å endre grunnskolelærer-utdanningen, fra fireårig bachelor, til femårig mastergrad.

De blåblå vil også innføre en rett og plikt til videreutdanning for de lærerne som allerede er i jobb. Ordningen skal være en del av strategien for å øke statusen til læreryrket.

Men Tangen mener det bidrar lite til å løse utfordringene til læreryrket.

– Alle vil ha kunnskapsrike og reflekterte lærere. Men er de ikke blitt det etter tre, fire års eksponering for høyskolepedagogikk, blir de det ikke etter ett år til heller, sier Tangen.

Førstelektoren har blant annet skrevet artikkelen Kunnskapsproletariatet, hvor han drøfter problemer rundt lærernes fremtidige arbeidsmarked.

– Problemet er heller hva studentene får ut av den ekstra utdanningen, sier han, og legger til:

– Jeg tror ikke det er særlig mye.

Vil prioritere arbeidserfaring

Studentene Adrian Carter Talleraas, Erik Toth og Mari Tønnessen Flåtåmo går alle tredje året på grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Neste år skal de ta teorifag, som utgjør den siste obligatoriske delen av lærerutdanningen. Alle tre tenker å vente et par år før de begynner på en mastergrad.

– Jeg ser for meg at jeg vil få mer ut av masterstudiene dersom jeg har fått litt arbeidserfaring først. I stedet for å gjøre om lærerutdanningen til en mastergrad, bør man heller gjøre det fireårige studieløpet bedre enn det er i dag, Talleraas.

Han får støtte fra medstudent Toth.

– Egentlig er jeg mer interessert i flere fag å undervise i, heller enn et papir som sier at jeg har mastergrad, sier han.

Flåtåmo er nestleder av Studentrådet for grunnskolelærerutdanningen, og positiv til Høyre og Fremskrittspartiets engasjement for lærerutdanningen. Men heller ikke hun er særlig begeistret for mer obligatorisk utdanning for lærere.

– Det kan medføre mindre praksis enn det lille vi allerede har. Det er jo allerede slik at man kan ta tre pluss to år, eller fire pluss to år. Mange velger å ta en slik lærerutdanning, og det er bra, sier Flåtåmo.

Støttes av Utdanningsforbundet

Leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet er hovedsakelig positiv til endringene som foreslås i plattformen.

– Vi har kjempet for å gjøre lærerutdanningen til en mastergrad i noen år nå. Læreryrket er komplekst, og med en mastergrad får man en solid teoretisk ballast å ta med seg inn i yrket, sier Lied.

Hun understreker likevel at ingen lærere er ferdig utlært når de begynner å jobbe.

– Man må fortsette å utvikle seg gjennom hele yrkesløpet, og til dette trenger man en fordypning i teoretisk kunnskap, sier Lied.

Høyere status over tid.

Kaare Skagen, professor ved Institutt for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA, tror statusen til læreryrket vil øke når mastergraden blir obligatorisk.

– Lærerutdanningen har havnet i en litt ensom mellomposisjon. Den er verken bachelorgrad eller mastergrad. En obligatorisk mastergrad vil gi økt interesse og stor faglig gevinst for utdanningen, sier Skagen.

– Hvor lang tid vil det ta før man begynner å se endringer i statusen til læreryrket?

– Ting tar jo sin tid, men jeg tror vi vil begynne å se endringer når vi får en lærerstand der flertallet har mastergrad.

Mastergrad er ikke løsningen

Tangen tror ikke en lengre utdanning vil gi høyere status for lærerne, annet enn på papiret.

– Historisk har lærere hatt prestisje og vært sentrale i kulturen. Men lengden på lærerutdanningen har gått opp mens prestisjen har sunket, sier Tangen.

– Med en enda lenger utdanning får man historier om hedersbetegnelser, i stedet for historier om realkompetanse.