Kritiserer «strategisk tåketale»

Professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Gundersen mener det nåværende universitetsstyret ikke har gitt ledelsen nok motstand.

– Jeg mener at de nåværende styremedlemmene har vært alt for unnvikende i en del saker, sier Gundersen.

– De føyer seg for mye etter rektor?

– Ja, de yter direktøren og rektor for lite motstand. Universiteter har en betydelig frihet til selv å bestemme mye, men den friheten blir ikke utnyttet godt nok, sier Gundersen.

– Hva slags motstand må styret yte ledelsen?

– Ledelsen havner lett i et parallelt univers. Men noen må fortelle ledelsen om virkeligheten. Styret kan lett havne i det samme parallelle universet, og det vil jeg gjøre noe med. Det er mye strategisk tåketale, og innsikten om hva som faktisk foregår på bakkeplanet, varierer sterkt, sier han.

Mener selvstyret er svekket

Professoren stiller som kandidat til Universitetssyret. Han har mye på hjertet, både når det gjelder UiO og norsk utdanningspolitikk generelt.

«New Public Management må bekjempes» er overskriften på Gundersens valgprogram, og professoren erklærer seg som fiende av «detaljstyring», «økt ledermakt», og «voksende innrapporteringskrav».

– Jeg representerer en fløy innen universitetspolitikken som er kritisk til en del av de reformene vi har hatt, sier Gundersen.

Spesielt kritisk er han til kvalitetsreformen, som han mener har ført til en svekkelse av universitetenes indre selvstyre, og han advarer mot en kortsiktig tankegang – der universitetene blir for lydige overfor politikerne.

– Dersom vi gir for mye etter, vil universitetene miste sin egenart, og dermed mye av sin nytteverdi for samfunnet. Universitetene har tradisjonelt vært styrt nedenfra, av forskerne, men er i de senere år blitt mer og mer toppstyrt. Denne utviklingen må vi reversere, sier professoren.

Ønsker forskerombud

Det er mye Gundersen ønsker å forandre på, men hva vil han egentlig klare å utrette dersom han blir valgt inn i styret?

– Som styremedlem har man liten mulighet til å sette den helt store agendaen. Det er det rektor og ledelsen som gjør. Men du kan spille en viktig rolle i enkeltsaker. En av tingene jeg vil kjempe for, er å opprette et ombud for forskere, etter mønster fra Danmark. Det skal sikre forskerne mot overgrep og inngrep fra egen institusjon, sier Gundersen.

Innrømmer «uheldig konsensuskultur»

Studiekonsulent Helle Linné Eriksen representerer de administrativt ansatte i dagens universitetsstyre. Hun er totalt uenig med Gundersen i at det nåværende styret mangler kontakt med det som skjer på bakkeplanet.

– Det stiller jeg meg helt uforstående til. Jeg har møter og formøter med alle fagforeningene før styremøter. Jeg tar kontakt med berørte enheter. Jeg har møtt samtlige som har bedt meg om møter i denne styreperioden, sier Eriksen.

Eriksen understreker at hun som administrativt ansatt tydelig får se virkningen av vedtakene som fattes i styret.

– Hva med de andre som sitter i styret?

– Det er tidvis problematisk at så mange som fire av elleve styremedlemmer er eksterne, for de har ikke tilgang til annen informasjon enn det som ligger i styrepapirene.

– Har det eksisterende styret vært for servile mot ledelsen?

– Det er en vanskelig balansegang. Et universitetsstyre trenger en følelse av fellesskap for å dra universitetet i en konsekvent og enhetlig retning. Men vi som sitter der, inkludert ledelsen, representerer grupper med forskjellige interesser. Det er mange dragkamper underveis som ikke nødvendigvis synes i styrepapirer og referater.

– Når det er sagt så kan jeg være enig i at det har utviklet seg en noe uheldig konsensuskultur i styret. Særlig nå mot slutten, sier Eriksen.