Fikk nok av Akademika

Universitas har nylig skrevet om at bokhandelen Akademika har blitt et pengesluk (se faktaboks). I senere tid har selskapet også mistet mange av sine ansatte.

I fjor høst ble frustrasjonen over utviklingen i bedriften så stor at tidligere fagansvarlig ved Akademikas butikk på Frydenlund, Kristiane Dedichen Falck (40) sa opp jobben.

– Det lå ikke til rette for å gjøre en god jobb lenger, sier Falck til Universitas.

Ga opp håpet

Universitas har vært i kontakt med både tidligere og nåværende Akademika-ansatte som er svært kritiske til hvordan Akademika AS drives. Falck er foreløpig den eneste som ønsker å stå fram med navn.

– Da jeg tok opp problemene med hun som da var tillitsvalgt, fikk jeg beskjed om at også hun hadde gitt opp håpet. Den tillitsvalgte mente at det eneste valget jeg hadde, nok var å slutte, forteller Falck.

Etter fem år i bokhandelen ved Høgskolen, hadde Falck sin siste arbeidsdag i september. Hun er langt ifra den eneste Akademika-ansatte som har falt fra den siste tiden. I Falcks butikk, som ble en del av Akademika i 2011, har minst halvparten av de faste ansatte sluttet siden sammenslåingen, ifølge Falck.

Universitas kjenner også til at ni av de 30 ansatte i Akademikas forlagsavdeling sluttet i løpet av 2012. Ledelsen har også gjennomført en nedbemanning der 25 ansatte mistet jobben i desember i fjor.

«Akademika-effekten»

Falck bruker uttrykket «Akademika-effekten» for å beskrive utviklingen etter Akademika tok over butikken hennes ved Høgskolen, som tidligere tilhørte bokhandlerkjeden Penelope. Hun mener at kontakten med ledelsen ble en helt annen etter dette.

– Ledelsen i Akademika var distansert og lukket, og vi fikk ikke svar på henvendelsene våre. I det hele tatt var det uklart hvem man skulle forholde seg til. Samtidig som det ble gjort nedskjæringer og faste ansatte ble byttet ut med ekstrahjelper, fikk vi gjentatt beskjed om å «yte litt ekstra». Vi forsøkte gjentatte ganger å få vite hvordan ordninger skulle gjennomføres praktisk, men fikk ikke noe svar.

– Kan det være at ansatte var motvillige mot nødvendige endringer i bedriften?

– Overhodet ikke, de ansatte har gjort en fantastisk innsats. Fra høyere hold ble det antydet at negativitet hos de ansatte var en del av problemet, men det er noe av det mest urettferdige jeg har opplevd, sier hun.

Før Falck ryddet pulten sin på Akademika for godt, sendte hun ut en lang e-post der hun redegjorde for sitt syn på utviklingen i Akademika – til alle i bedriften. Responsen var overveldende: Mer enn 40 ansatte tok kontakt og stilte seg støttende til det hun skrev, forteller Falck.

– Meningene jeg hadde om Akademika var veldig, veldig utbredt. Det er det som er så trist. Det er talentløst av ledelsen ikke å forholde seg til dette, sier hun.

– Vanskelige omstillinger

Direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, viser til at selskapet har vært gjennom omstillinger som er krevende for alle i organisasjonen. Espedalen skriver i en e-post at ledelsen er opptatt av innspill fra medarbeidere.

– Men det vil være slik at ikke alle er enige i de veivalgene som tas. Vi har en konstruktiv og god dialog med de tillitsvalgte, som er avgjørende i en bransje i stor omstilling. Akademika har fantastiske ansatte som står på for å gjøre en optimal jobb til beste for studentene, skriver han.

Espedalen forteller at ledelsen forsøker å besvare spørsmål fra ansatte løpende, men beklager om det er enkeltspørsmål som ikke er besvart.

– Den siste tiden har vi gjennomført betydelige omstillinger, blant annet på bemanningssiden, samt en spissing av hva vi tilbyr for å sikre et bærekraftig selskap over tid.

– Er på vei

Nåværende tillitsvalgt i Akademika, Lisbeth Østensen, bekrefter at hun har hatt en god dialog med administrerende direktør Espedalen.

– Ledelsen har fått ryddet opp i en del ledelsesproblemer på mellomledernivå, som har vært avgjørende, forteller hun.

– Så arbeidsforholdene i Akademika er forbedret siden Falck sluttet i fjor høst?

– Vi er på vei, svarer en ordknapp Østensen.

Hun ønsker ikke å kommentere at flere ansatte har sluttet i Akademika den siste tiden. Hun ble oppringt av Universitas tirsdag kveld og understreker at hun trenger bedre tid på å besvare spørsmålene grundigere.

– Pinlig datasystem

Flere Universitas har vært i kontakt med, har pekt på Akademikas nåværende datasystem, M3, som en sentral kilde til problemene i bedriften. Systemet ble innført rundt årtusenskiftet.

Kristiane Dedichen Falck (40), tidligere fagansvarlig med Akademika på Frydenlund, støtter synet på at M3 er et av de største problemene. Hun forteller at systemet blant annet gjorde bokbestillinger til en pinlig affære.

– Bøkene vi bestilte, kom aldri, mens forelesere gjentatt dukket opp før å høre om de var kommet. Det er flaut. Til slutt hadde vi lyst til å fortelle kundene at bøker ikke var tilgjengelige i stedet, fordi det var så mye som kunne skjære seg, sier hun.

På et tidspunkt kjøpte en ansatt en bestilt bok for egne penger – i en annen butikk – bare for å slippe maset, forteller Falck.

«Vi pleide å tulle med at så lenge vi ikke brukte mer enn 500 kroner per måned på dette, så var det vel anvendte penger. Sånn for egen sjelefreds skyld», skriver Falck i e-posten som har sirkulert blant de ansatte, og som Universitas har fått tilgang på.

– Det som skulle være en billig løsning, har i stedet blitt et kolossalt pengesluk, hevder Falck.

Situasjonen ble ikke bedre da Akademika innførte et «prisløfte» på pensumbøker i jul i fjor.

– Vi måtte slå opp hver eneste bok og sjekke det mot billigste konkurrent på nettet. Det er jo en pinlig måte å gjøre det på, sier Falck.

Direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, bekrefter at innføringen av datasystemet har vært utfordrende, men ønsker ikke å angi kostnadene dette har påført Akademika. Han bekrefter imidlertid at oppgraderingen av systemet høsten 2011 og våren 2012 førte til omfattende leveringsproblemer.

– Det er ingen tvil om at det har vært store utfordringer knyttet til implementering og drift, men systemet er nå oppe på et akseptabelt nivå, sier han.

andesbj@universitas.no