Kondomledelse i praksis

NYHETSKOMMENTAR

Når de BI-ansatte angriper Tom Colbjørnsen for hans lederstil, rammer det ham både som rektor og som fagmann. Colbjørnsen er tidligere professor i organisasjon og ledelse, og han har skrevet en rekke bøker og fagartikler med titler som Norske ledere i omskiftelige tider, Idé, konsekvens, handling: suksesskriterier for endring og Mangfold, medvirkning, tillit: ledelse og nye organisasjonsformer.

I ledelsesfaget har Colbjørnsen markert seg som en motstander av den skandinaviske, «myke» ledelsesmodellen. I 2011 tok han et kraftig oppgjør med moderne trender i ledelsesfaget:

– Ledere må slutte å være tjenerskap for sine ansatte, men begynne å lede. Medarbeiderne skal ikke ha medbestemmelse, selv om de skal ha medvirkning, uttalte Colbjørnsen på BIs årskonferanse. I debatten som fulgte, advarte han ledere mot å være omsorgspersoner for sine ansatte.

BI-rektorens brannfakkel skapte motreaksjoner, først og fremst fra sine egne ledelsesforskere på BI. Professor Johan Olaisen og førsteamanuensisene Øyvind Martinsen og Jan Ketil Arnulf gikk i rette med sin egen sjef i Dagens Næringslivs spalter, og de fikk støtte av Petter Stordalen, som kalte Colbjørnsens ledelsesteori for «kondomledelse»:

– Du trer dine egne oppfatninger ned over huet på folk og dreper alt som er av bestøvning rundt i en organisasjon, sa hotellkongen.

Når de ansatte nå erklærer mistillit mot Colbjørnsen, er det som om den teoretiske fagdebatten fra 2011 utspiller seg i praksis. Bakteppet for den tilspissede konflikten er at Colbjørnsen, med styrelederens velsignelse, har gjennomført store endringer i BI-organisasjonen. Målet er at BI skal bli en business-skole i internasjonal toppklasse. Virkemidlene har vært å legge ned små skoler i Kristiansand og Drammen og å skrote de minst lønnsomme studietilbudene. Sentralisering og spesialisering kan gi bedre og mer spissede forskningsmiljøer, noe som igjen vil heve skolens internasjonale anerkjennelse og studiekvaliteten for studentene. Det er hevet over tvil at Colbjørnsen har utvist stor handlekraft.

Men som ledelseslitteraturen forutsier, så fører endring til motstand.

I den faglige ledelsesdebatten har BI-rektoren sammenlignet endringer i en akademisk institusjon med det å flytte en kirkegård:

«Man får ikke mye hjelp av dem som ligger der».

Akademikerne på BI-kirkegården har derimot mer motstandskraft enn Colbjørnsen har tatt høyde for. Uten tillit fra de ansatte, har ikke lederskapet til Colbjørnsen og styreleder Venold den nødvendige legitimiteten for å styre institusjonen. Leder-duoen er dermed blottlagt for handlingskraft og gjennomslagsevne, og situasjonen er uholdbar.

Kritikken fra de ansatte rettes mot Colbjørnsens personlige egenskaper, og kritikken er så kraftig at det er vanskelig å se for seg en forsoning. Dermed er det ikke lett å se hvordan Colbjørnsen kan fortsette i stillingen – med mindre han på rekordtid kan forske fram noen helt banebrytende lederskapsteorier og løse floken.