Trekker utsagn om svake innvandrergener

«La meg gjere ein enifalt døme på demokrati: Kven er for innvandring frå genetisk svake analfabetar frå Punjab».

Det skrev Nils Rune Langeland på sin offentlige facebookprofil på lørdag. Forskeren ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er kjent som en kontroversiell stemme i den norske offentligheten. I samme diskusjonstråd utdyper han med følgende innlegg:

«Det Noreg eg stammar frå, har falle på alle slagmarker for, har inga plikt til å ta i mot analfabetar i regi av kulturmarxistiske sykkelnettverk på Majorstua».

– Tullete

Professor i avdeling for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo (UiO), Dag Erik Undlien, mener ikke det finnes noe vitenskapelig belegg for å si at innvandrere fra Punjab har svake gener.

– Med alle mulige forbehold om at dette er et løsrevet sitat, som er tatt ut av sin sammenheng, så synes jeg det høres tullete ut. Det høres ikke ut som et vitenskapelig fundert resonnement, sier Undlien.

– Kunnskapsløst og fordomsfullt

Undlien mener det er ganske uvanlig at folk prøver å legitimere fordommer med selektiv bruk av genetisk forskning.

– Jeg ser det ikke ofte. Men selv hvis det skulle finnes noen statistiske sammenhenger, er det fortsatt poengløst å vurdere folk ut i fra hvilken etnisk gruppe de tilfeldigvis tilhører. Innen alle grupper er det stor individuell variasjon, og man bør hele tiden vurdere folk individuelt. Uansett hva statistikkene sier, finnes det ikke noe grunnlag for generalisering og diskriminering. I dette tilfellet finnes det heller ingen god empiri å vise til, sier Undlien.

– Vitner uttalelsene om manglende kunnskaper?

– Igjen, med alle forbehold, så kan man mistenke både manglende kunnskaper, og fordommer av andre slag, sier Undlien.

– Ikke rasistisk ment

Langeland beklager selv deler av sine uttalelser til Universitas.

– Jeg skrev Punjab bare for å ha et geografisk sted å knytte uttalelsene mine til. Jeg har ikke noe mot folk som kommer fra Punjab. Jeg kunne skrevet mange andre geografiske navn. Jeg skrev det for å sette det på spissen at det finnes populær innvandring, som polske håndverkere, men også mindre populær innvandring. Jeg skjønner imidlertid at det kan være støtende å stigmatisere en gruppe slik.

Langeland mener å bygge sine uttalelser på statistikk fra folkehelseinstituttet, men er ikke helt sikker på det nøyaktige innholdet i denne statistikken selv.

– Det finnes noe statistikk fra folkehelseinstituttet som viser at visse innvandrergrupper har visse typer helserisiko, som blant annet kan føres tilbake til søskenbarnekteskap. Men det har ingenting med at jeg tror på noen genetiske raseforskjeller i det hele tatt. Dette var spissformuleringer på Facebook, som ikke var rasistisk ment, sier Langeland.

Beklager til folk fra Punjab

– Professor i medisinsk genetikk, Dag Erik Undlien, betegner ytringene som kunnskapsløse og fordomsfulle?

– Det kan jeg på en måte forstå. Jeg har ikke spesielle kunnskaper om disse helsestatistikkene, og jeg har heller ikke en veldig sterk interesse for det. Jeg kan forstå at det kan virke ufint å komme med slike uttalelser.

Langeland er klar på at han ikke ønsker å knytte bestemte egenskaper til innvandrere fra Punjab, eller andre steder.

– Jeg kan ta avstand fra koblingen mellom geografi, genetikk og etnisitet. Jeg vil naturligvis ikke koble bestemte egenskaper til folk som kommer fra Punjab. Og jeg forstår at folk som kommer fra Punjab ble fornærmet over det jeg skrev. Så det beklager jeg.