Bystudenter drikker mest

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) har undersøkt studenters drikkevaner. Over 2000 ingeniør- og sykepleierstudenter har deltatt i undersøkelsen, som viser at over 40 prosent av studenter har et faretruende drikkemønster. Studenter i urbane strøk er verst.

Drikker en del

– Grunnen til at vi drikker mer i byen er vel kanskje fordi det skjer mer her enn på landet, sier Hanne Skarsbø. Hun går tredje året på sykepleierutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Det er en del drikking på sykepleierstudiet, innrømmer hun.

Alkohol er i følge forskning viktig for unge menneskers bygging av sosiale nettverk.

– Mulige forklaringer på at det er høyere alkoholkonsum blant studenter i urbane områder er først og fremst at det er høyere tilgjengelighet på skjenkesteder i store byer. Studentmiljøet er også annerledes, studentgruppene i byene er ofte mye yngre, og der er alkohol viktigere for å skape et sosialt nettverk. Studenter i mindre urbane strøk er oftere eldre og har ikke behov for alkohol som et middel til å bygge sosiale nettverk, sier sosiolog Irene Prestøy Lie, som er ansvarlig for Akan-undersøkelsen.

Spesielt på sykepleierutdanningen er aldersforskjellen stor mellom høyskoler i byer og på mindre urbane steder.

Av sykepleierstudentene i storbyene er 5 av 10 såkalte stordrikkere, mens i de minst urbane områdene er 3 av 10 klassifisert som stordrikkere.

Partyjenter

I undersøkelsen kommer det frem at i de mindre urbane strøkene er det de mannlige studentene som drikker mest. I storbyene derimot, er det jentene som har dårligst drikkevaner. Det har Skarsbø en forklaring på.

– Vi jenter har lett for å la oss rive med, vi girer hverandre opp og det er sikkert derfor flere jenter har faretruende drikkemønstre, sier hun.

Prestøy Lie mener det mest bekymringsfulle resultatet i undersøkelsen er antallet studenter som går glipp av skole og jobb på grunn av sine alkoholvaner. Skarsbø er uenig.

– Jeg opplever ikke at folk lar drikkingen gå ut over jobb eller praksis. Jeg tror folk klarer å prioritere såpass, sier Skarsbø.

Studentene er mer liberale når det gjelder oppmøte på forelesninger, spesielt i fadderuka.

– Det er ikke ofte folk er for bakfulle til å dra på forelesning. I fadderuka skjer det derimot oftere. Jeg kan skjønne at det kan være lettere å droppe en forelesning fordi man er bakfull, spesielt hvis det er forelesere man har dårlige erfaringer med, sier hun.