Tar fag for billig trening

Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen, har de siste seks årene vært enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo (UiO) uten å avlegge en eneste eksamen. Dette gjør han for å få muligheten til å benytte seg av velferdsgodene i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), som billig trening og kollektivtransport.

Dette semesteret er han oppmeldt i innføring i gresk.

– Det er egentlig ganske enkelt. Det er bare å finne et «jallaemne» med ledig plass, betale semesteravgift og så melde seg av eksamen.

For Kristjansson var motivasjonen opprinnelig dårlig råd og et ønske om å trene sammen med sine venner.

– Jeg jobbet som sivilarbeider og leder i Rød Ungdom i to år, det tjener man svært dårlig på. For å kunne trene måtte jeg få studentpris. Nå har det bare blitt en vane og jeg gjør det fordi jeg kan, sier han.

• I seks år har Mimir Kristjansson meldt seg opp som student ved UiO kun for å benytte seg av studentgodene.
• Han er trolig ikke alene. I overkant av 25 prosent av de nye bachelorstudentene ved UiO tok ingen studiepoeng høsten 2010.

Legitimt fravær?

Ferske tall fra UiO viser at i overkant av 25 prosent av de nye bachelorstudentene ikke tok noen studiepoeng høsten 2010. Dersom man inkluderer enkeltemnestudentene vil tallet bli enda høyere, opplyser studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.

Bakken nevner at det kan være flere grunner til at en student ikke tar en eneste eksamen. Hun legger imidlertid ikke skjul på at noen av disse studentene kan være såkalte «frynsegodestudenter».

Frynsegodestudentene melder seg opp til enkeltemner eller til et studie, kun for å kunne benytte seg av diverse studenttilbud. Hun får støtte fra Magnus Nystrand, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT).

– Disse studentene har tilgang til bolig, trening, og andre velferdsgoder. Man kan derfor spørre seg om de bare har meldt seg opp for å få tilgang til dette.

– Det er imidlertid ikke mulig for oss å fastslå akkurat hvor stor denne gruppen er, sier Bakken.

Bakken trekker også frem andre årsaker til at hele 25 prosent ikke tok et eneste studiepoeng i fjor høst.

– Noen studenter kan ha valgt feil, og ønsker å slutte på studiet sitt. Andre kan være deltidsstudenter, eller ha permisjon, sier hun.

– Det er også noen som blir forsinket av andre, uforutsette årsaker. De kan for eksempel ha jobbet for mye, noe som særlig gjelder for enkeltemnestudentene.

En etisk problemstilling

Nystrand mener at det er problematisk dersom noen vil utnytte systemet bare for velferdsgodenes del.

– Det er derfor vi vedtok krav om studieprogresjon for å kunne beholde studentboligen man bor i, sier han med henvisning til det ferske VT-vedtaket som krever 50 prosent studieprogresjon for studenter i studentbolig.

Bakken er enig med Nystrand.

– Det er aldri bra når noen tilsniker seg goder uten å ha reelt krav på det. Dette er en etisk problemstilling som hver enkelt må forholde seg til.

Kristjansson synes på sin side ikke at dette er problematisk, så lenge det ikke går utover studentene.

– I hvert fall ikke dersom de som gjør det har dårlig råd, sier han.

Ifølge ham er det for eksempel mange ungdomspolitikere som gjør dette, og som økonomisk sett er på linje med studenter.

– Komisk

Både Bakken og Nystrand nevner ulike tiltak for å luke ut dem som ikke tar noen fag.

– Studieprogresjon er ett mål man kan bruke for å luke ut noen av disse frynsegodestudentene. Vi er i gang med å se på flere muligheter, sier Nystrand.

Bakken sier at fakultetene har ulike ordninger for å følge opp studenter med dårlig progresjon.

– Dette gjøres på flere måter, vi benytter alt fra e-poster til samtaler. I tillegg vil studieretter rutinemessig bli inndratt dersom man ikke oppfyller kravene til studiepoengproduksjon, sier hun.

Hun sier videre at problemet er mindre enn det var før kvalitetsreformen. UiO har nå krav om studiepoengproduksjon for å beholde studieretten.

Kristjansson sier han ikke har merket så mye til denne oppfølgingen.

– Det er litt komisk at jeg har gjort dette i seks år uten at UiO har gjort noe med det, sier han.

Taper penger

UiO taper penger på at studenter faller fra. Samtidig er det svært vanskelig å skille mellom de som av legitime grunner ikke tar noen studiepoeng og de som gjør dette for å utnytte systemet.

– Det er en vanskelig balansegang mellom tillit og kontroll, sier Nystrand.

Bakken vektlegger også UiOs ønske om å være en fleksibel utdanningsinstitusjon, særlig med tanke på deltidsstudier og permisjon. Samtidig påpeker hun at det vil være et problem hvis mange er fiktive studenter.

Kristjansson har ingen planer om å begynne å studere, men ønsker ikke å gi opp sin studentstatus.

– Jeg har jo tenkt å slutte, men jeg kommer sikkert til å fortsette, sier han.