Ble syk av BI-verv

– Det går på helsa løs, sier Remi Wulff, leder for Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO).

Wulff er student og jobber fulltid i sitt lederverv i SBIO. Han tjener null kroner i året.

– Det er en vanvittig stor jobb som krever utrolig mye.

Som SBIO-leder har han det øverste ansvaret for alt fra studentpolitikk til foreningsliv på BI.

– Jeg har ikke tid til deltidsjobb og dermed baseres inntekter på stipend og studielån. Med faste utgifter i måneden på 5000 kroner blir det ikke mye igjen å leve for, sier Wulff.

Permisjon fra studiene er ikke et bedre alternativ.

– Da måtte jeg ha jobbet ved siden av for å i det minste demme opp for støtten jeg normalt ville fått fra Lånekassen, og dermed ikke hatt mulighet til å vie all min tid til ledervervet uansett, sier Wulff.

På Universitetet i Oslo (UiO) består arbeidsutvalget i Studentparlamentet (SP) av fem personer hvorav tre verv er fullfinansierte av UIO. UIO bidrar med 1,6 millioner til studentdemokratiet, der litt under halvparten av summen går til å finansiere verv.

Leder i Studentparlamentet Mari Helén Varøy mener hun ville gjort en vesentlig dårligere jobb uten de 220 400 kronene hun tjener i året.

– Om jeg hadde villet ha vervet i det hele tatt, er jeg ikke sikker på. Da ville jeg i alle fall vært nødt til å ha en deltidsjobb ved siden av og dermed hadde det gått utover kvaliteten i utførelsen av ledervervet, sier hun.

Skjev rekruttering til SBIO

Wulff i SBIO mener de ulønnede ledervervene setter en uheldig ramme for hvem som kan ta på seg vervene, man er rett og slett nødt til å ha egne ressurser.

– Uten deltidsjobb blir man avhengig av hjelp fra foreldre og eventuelt Mastercard, hvilket resulterer i at man tar på seg enda mer gjeld, sier han.

Studenter som er avhengige av deltidsjobb risikerer derimot å slite seg helt ut.

– Jeg vet om flere tilfeller der personer har trukket seg på grunn av for stor arbeidsmengde, sier Wulff, som selv måtte steppe inn etter at SBIO-lederen for 2009 plutselig trakk seg i mai.

Jenny Nygaard er leder i Velferdstinget (VT), som representerer studenter fra alle lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo. Hun har inntrykk av at toppvervene i SBIO er krevende, og mange har opplevd at det har blitt for mye å sjonglere verv, skole og deltidsjobb.

– De signalene jeg har fått, er at det er mye lederarbeid i toppen på grunn av størrelsen på foreningen.

Hun påpeker at det ifølge universitet- og høyskoleloven er institusjonens ansvar å tilrettelegge for studentdemokratiets virksomhet.

Ønsker å ha lønning som sikkerhetsnett

Wulff ønsker nå å få BI til å lønne studenter som jobber fulltid i tillitsverv. Han ser for seg en ordning bestående av tre lønnede fulltidsstillinger.

– Leder, nestleder og økonomi-ansvarlig er stillingene som bør være førsteprioritet. Vi diskuterer også muligheten for å tilrettelegge for en prosentvis fordeling. Dette blir gjort rede for i skrivet vi legger frem for styret, sier han.

Det er ingen lønn i toppklasse SBIO-ledelsen er ute etter, ettersom lønn ikke skal være et insentiv for å påta seg verv.

– Vi ønsker at lønna skal fungere som et sikkerhetsnett slik at man ikke kapitulerer helt. En dobling av det man får fra Lånekassen per måned kunne vært et greit utgangspunkt, sier Wulff.

Om to uker skal SBIO-styret behandle initiativet, og så tas henvendelsen eventuelt videre til BI-administrasjonen.

Studentenes egen beslutning

BI-ledelsen mener studentene selv må ta ansvar for situasjonen.

– Da SBIO så dagens lys i 2005, ble det vedtatt av studentene selv at stillingene i ledelsen ikke skulle være lønnede, men at engasjement og frivillighet skulle være bærebjelkene i organisasjonen, forteller leder i BI Studentvelferd, Trude Tanum.

Siden den gang har imidlertid foreningen vokst mye. Tanum er klar over at det i dag er svært krevende å sitte i ledelsen til SBIO, og synes det er bra at problemstillingen kommer opp.

– Vi ønsker å legge tilrette for studentforeningens arbeidsvilkår på best mulig måte. BI kommer til å ta stilling til denne saken når SBIO kommer med en henvendelse om avlønning eller honorering av stillingene, sier hun.

Utmattet av tillitsverv

Giertsen var leder for fadderordningen på BI i 2006, og markedsansvarlig i studentforeningen i 2007. Ni måneder etter at han var ferdig i studentforening ble han sykemeldt, og det har han nå vært i fjorten måneder.

– Det blir en belastning å ha så mange baller i lufta, sier Erik Gjertsen. Det at jeg jobbet 200 prosent med studentverv, studier og deltidsjobb i to år, har nok hatt noe med saken å gjøre, for å si det sånn, forteller Giertsen.

Han har kommet inn på ME-senteret på Ullevål og får sannsynligvis diagnosen myalgisk encefalopati (ME), kronisk utmattelsessyndrom, i desember. Høy belastning over tid kombinert med infeksjoner og småsykdom kan blant annet være utløsende faktorer for sykdommen.

Han mener at de mest tidskrevende stillingene i SBIO-ledelsen bør lønnes slik at man slipper å ha deltidsjobb i tillegg til å skjøtte vervet.

– Men det må ikke bli sånn at studentforeningen på BI blir preget av ansatte, da er det ikke studentforening lenger.

Han tror avlønning vil være positivt for studentdemokratiet, i den forstand at man da er mer berettiget til å stille klarere krav til vervene.

– Til nå har det ikke vært et problem at studenter utnytter vervene kun for å få CV-en til å se bra ut, men om man stiller klarere krav til stillingene kan det bidra til å forhindre dette i fremtiden.