Fanger hindres i å studere

I norske fengsler møter de innsatte store hindre mot å ta høyere utdanning. Tilgang til internett er svært begrenset, de får ingen støtte fra Lånekassen, og de får ikke tilrettelagt eksamen til sin situasjon. Universitas har flere ganger tidligere skrevet om studier i fengsel, senest i 2006, men lite har bedret seg.

– Det er frustrerende å hele tiden måtte kjempe for å bli hørt. Jeg er lei av å bli tråkka på gjennom stilltiende fordømming. Jeg måtte påvise senebetennelse for å få lov til å flytte pulten på cella én meter, slik jeg kunne arbeide i normal stilling. Ting som i utgangspunktet er enkle, blir veldig mye vanskeligere her inne. Fengselsinspektøren sier heller konsekvent «nei» og tenker på fengselets beste, enn å ta stilling til fangens behov. Kravet til sikkerhet går foran alt, sier «Ole», som tar en mastergrad i kriminologi mens han soner i Oslo fengsel.

Fersk rapport

Ingen i Norge har lovfestet rett til høyere utdanning, bare til grunnskoleopplæring og videregående skole. Lånekassens forskrifter sier at «søkere som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, ikke kan få utdanningsstøtte fra Lånekassen». Det er derfor opp til NAV å dekke studiekostnader, men bare etter enkeltvurderinger. Dermed varierer det hvorvidt de innsatte får støtte eller ikke. «Ole» mener at støtte til for eksempel studiemateriell burde være et minimum av hva de innsatte har krav på.

Om kort tid mottar Fylkesmannen i Hordaland, som har det nasjonale ansvaret for utdanning i norske fengsler, en rapport som beskriver dårlige studiekår i kriminalomsorgen. Rapporten er laget av førsteamanuensis Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Kvalitetsreformen er et onde

Nina Lindbo Hansen ved Grønland voksenopplæringssenter har vært bidragsyter til rapporten. Hun mener det trengs overordnet styring og politisk vilje til for å tilrettelegge for fengselsutdanningen, særlig på avdelinger med høyt sikkerhetsnivå.

– Alle fengslene i Norge tilbyr grunnutdanning, men når det gjelder høyere utdanning er det veldig mange som stikker kjepper i hjulene. Jeg har vært studieveileder i Oslo fengsel i ti år, og jeg opplever det som en evig kamp mot systemet å legge til rette for studentene mine. Jeg har snaue seks timer i uka til rådighet for fem studenter som tar høyere utdanning, sier hun.

Lindbo Hansen peker også på at innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003 bidrar til å vanskeliggjøre situasjonen til de innsatte.

– Kvalitetsreformens økte oppfølging av studenter er positivt. Men der de innsatte før kunne foreta et selvstudium og ta eksamen en gang i året, blir de nå møtt med krav om obligatorisk oppmøte. Sånn sett er Kvalitetsreformen et gode for studenter i frihet, men et onde for studenter i fengsel, påpeker hun.

– Et praktisk dilemma

Jane Dullum er bekymret over de innsattes utdanningssituasjon.

– Undersøkelser viser at utdanning i fengsel gir de innsatte en mer meningsfylt hverdag. Men når Kriminalomsorgen prøver å balansere sikkerhetsspørsmål med utdanningsspørsmål, er det veldig ofte sikkerheten som vinner. Dette fører blant annet til at de innsatte nesten ikke har tilgang til internett.

Det er særlig et problem i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, som Ila Landsfengsel og Oslo Fengsel. Der er det nøye kontroll med de innsattes internettbruk.

Andreas Skulberg, avdelingsdirektør ved Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, mener at sikkerhetsspørsmålet er uunngåelig.

– Utdanning i fengsel er et kjempeviktig rehabiliteringstilbud. Men det illustrerer også et praktisk dilemma for Kriminalomsorgen, siden vi av sikkerhetsmessige hensyn må kontrollere bruken av for eksempel internett. Har du gjort noe så alvorlig at du havner i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, mister du mange studiemuligheter. Ifølge opplæringsloven har vi alle plikt og rett til grunnskole, og også videregående opplæring er en lovfestet rettighet. Derfor stiller dessverre høyere utdanning i andre rekke.

Skulberg sier at Kriminalomsorgen gjerne går i dialog med Lånekassen om deres støttepraksis, og mener det er uheldig dersom regler skal stå i veien for utdanning.

– Det er ønskelig at flest mulig utdanner seg i fengsel, da det er et gunstig rehabiliteringstiltak.

Bedring på vei?

Et nettverkssystem med begrenset og kontrollert internettilgang uten muligheter for kommunikasjon, som skal innføres i alle fengsler i Norge med høyt sikkerhetsnivå, er for tiden under utvikling. Rådgiver for Fylkesmannen i Hordaland, Bent Dahle Hansen, sier at systemet vil koste 350 000 kroner per fengsel.

– Det nye systemet vil av kontrollhensyn ikke tillate innlogging på læringsplattformer som «Classfronter» (Universitetet i Oslos plattform, journ. anm.) og «It’s learing». Grunnskoleutdanning og videregående opplæring er en rettighet og skal prioriteres av utdanningsmyndighetene. Skolene selv må legge til rette for den høyere utdanningen. Vi har nå startet arbeidet med en læringsplattform som tillater styrt kommunikasjon med lærer, inspirert av en tysk modell, sier Dahle Hansen.

I fengsler med lav grad av sikkerhet vil det nye nettsystemet derimot gi mulighet for innlogging til læringsplattformer.

«Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn» er en to måneder fersk stortingsmelding, som åpner for bedre tilrettelegging for høyere utdanning i fengsel. Den peker blant annet på at det er nødvendig med internettilgang og mer fjernundervisning.

Til tross for de foreslåtte tiltakene er Lindbo Hansen skeptisk.

– Internett er sentralt i høyere utdanning, og her må lærestedene og kriminalomsorgen strekke seg for å legge bedre til rette. I stortingsmeldingen åpnes det blant annet for at bruken av fjernundervisning skal utvides, men når de innsatte ikke får tilgang til læringsplattformene, blir tilbudet veldig begrenset, sier Lindbo Hansen.

Podcast hjelper

De teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har tatt i bruk podcast av forelesninger, og det hjelper de innsatte som tar emner i teologi. Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, kan likevel opplyse om TFs nytenkning er unntaket og ikke regelen.

– Vi har dessverre i liten grad studietilbud som utelukkende gis som fjernundervisning, men mange emner kan jo tas uten obligatorisk oppmøte. Etter Kvalitetsreformen er det en større utfordring for de innsatte fordi det kreves mer tilstedeværelse. UiO har ikke øremerkede ressurser til fjernundervisning, men det forventes at fakultetene selv prioriterer og avsetter midler, sier Bakken.

Paal Breivik, rådgiver for Fylkesmannen i Hordaland, berømmer TFs podcastpraksis, men sier at private læresteder er flinkere enn de store universitetene til å tilpasse seg innsattes behov.

– Økonomien får ofte betydning for grad av tilrettelegging, samtidig som hvert enkelt lærested har sin egen praksis. Det blir en skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Ønsker bedring

Mens Kriminalomsorgen har ansvaret for den praktiske straffegjennomføringen, ligger ansvaret for de innsattes utdanning hos Kunnskapsdepartementet (KD). KD har derimot ingen innflytelse over sikkerhetsvurderinger i norske fengsler, og må legge til rette for fengselsopplæringen gjennom bevilgninger og oppfordringer til lærestedene.

– Vi har ikke øremerket midler i budsjettet for 2009, men det er muligheter for prioritering innenfor de rammene vi har gitt. Vi venter på rapporten fra Fylkesmannen i Hordaland, og vi vil senere vurdere konkrete føringer på bevilgningene. Vi vil også se på Lånekassens praksis, som i dag har et regelverk som ikke åpner for å støtte innsattes utdanning, sier Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning.

Hun mener det er mulig å begynne med finansiering av studiemateriell, slik «Ole» etterlyser. Statsråden ønsker i tillegg at universiteter og høgskoler skal strekke seg lenger.

– Lærestedene må gjøres bevisst på at innsatte trenger tilrettelegging. Det blir i dag tilrettelagt for funksjonshemmede gjennom såkalt universell utforming, så det skal gå an å også imøtekomme de innsattes behov.

Men for «Ole», som soner en dom på ni år i Oslo fengsel, er studiehindringene fortsatt mange.

– I utgangspunktet er straffen en frihetsberøvelse, men man kan gjerne se på de praktiske hindringene og rettighetsmangelen som en ytterligere straff.