Har du det i deg? Lærerstudenten Viktor Emanuel Johansson tror ikke rekrutteringskampanjer eller økte karakterkrav er noen løsning. – Lærerne trenger tillit og autonomi, mener han.
Har du det i deg? Lærerstudenten Viktor Emanuel Johansson tror ikke rekrutteringskampanjer eller økte karakterkrav er noen løsning. –⁠ Lærerne trenger tillit og autonomi, mener han.

Slakter regje­ringas karak­ter­krav

Økte krav i matte vil ikke skaffe flere gode lærere. Snarere tvert imot, mener Norsk studentorganisasjon.

Fra høsten 2016 øker inntakskravet i matte på lektorprogrammene og grunnskolelærerutdanningen (GLU) fra karakter 3 til 4. I tillegg vil Kunnskapsdepartementet på sikt vurdere å skjerpe kravene i norsk og engelsk. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er dypt skeptiske, og viser til at Statistisk sentralbyrå har beregnet et underskudd på 38 000 lærere i år 2025.

I tillegg vil GLU som i dag er en fireårig utdanning utvides til en mastergrad.

Les også ukas leder om saken: Kunnskapsbløffen

–⁠ Vi mener at det å øke karakterkravet er helt feil sted å begynne for å få flere gode lærere. Vi tror det blir færre, og ikke flere, kompetente og kvalifiserte lærere dersom man strammer inn de formelle inntakskravene, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Les også: Lærerløft savner støtte i forskningen

Han mener egnethet og pedagogisk talent bør være viktigere for en lærer enn rene karakterkrav.

–⁠ Man må spørre seg om denne studenten er skikket til å undervise mitt barn. Det svaret finner man ikke i et karakterkrav, sier Langset.

Se til Finland

Kunnskapsdepartementet (KD) viser på sin side til Finland som konsekvent scorer bedre på tester enn Norge, og hvor lærerutdanningen har rykte på seg for å være både krevende og prestisjetung.

–⁠ Det må gjøres en rekke tiltak for å øke interessen for å søke seg til lærerutdanningene. Vi mener at å stille høyere formelle krav er ett bidrag for å øke status og interesse, skriver statssekretær Bjørn Haugstad på e-post til Universitas.

Statssekretæren peker også på at de forskjellige institusjonene har anledning til å bruke spesielle opptakskrav som intervju for å sjekke egnethet, dersom de søker om det.

Politisert

Lærerstudent Viktor Emanuel Johansson støttet NSO langt på vei i et innlegg i Dagbladet i forrige uke.

Han mener det er enkelt å slå politisk mynt på lærerutdanning, men at ingen kommer særlig godt ut av det.

–⁠ Det er lett å se at skolesystemet ikke fungerer så godt, med tanke på dårlige resultater i nasjonale og internasjonale tester. Da er det lett å ha en mening om hva som skal gjøres, uten at det nødvendigvis fungerer så bra i praksis, sier Johansson til Universitas.

Studenten mener alt som øker kompetansen blant norske lærerstanden er positivt, men sier regjeringens tiltak er et meningsløst spill for å vise handlekraft.

–⁠ Læreryrket har mange dimensjoner, og pedagogisk talent og kompetanse er viktigere enn fire eller fem i de tyngste fagene. Det hjelper ikke å være ekstremt dyktig i matte om du ikke greier å formidle det, sier Johansson.

Usikkert grunnlag

Mari Lande With, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier på HiOA og Arne Mastekaasa, professor i sosiologi ved UiO undersøkte konsekvensene av at man satte karakter 3 som et minimumskrav for lærerutdanningen.

–⁠ Det å innføre karakterkrav i 2005 førte til at færre studenter falt fra, og at studentene gjennomførte raskere, sier With.

Den økte inntaksgrensen stengte imidlertid bare ute de som ellers ville trukket ned gjennomføringsgraden og hurtigheten. Dersom NSO har rett mistet man også flere potensielt gode lærere.

–⁠ Det er ingenting som tyder på at studiet blir mer attraktivt for de med gode karakterer dersom man øker kravene, sier With.

Forskerskepsis

Blant studentene som begynte på grunnskolelærerutdanning mellom 2005 og 2008 har omtrent 40 prosent under 4 i matte. Dersom kravet var 4 i norsk ville over halvparten ikke ha kommet inn, forklarer stipendiaten.

– Å heve kravene er et problem dersom man ønsker å rekruttere flere lærere, sier With.

Forsker Per Olaf Aamodt i Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning er også skeptisk til forslaget.

–⁠ Når vi ligger an til å trenge såpass mange lærere kan det hende det ikke er så lurt å stenge ute så mange potensielt gode kandidater, sier Aamodt.

Han mener det er usikkert om regjeringen har støtte i forskningen for forslaget.

–⁠ Jeg skjønner godt tanken bak, men jeg er ikke så sikker på konsekvensene av det. Jeg tror antagelig det som skjer under lærerutdanningen og i praksis er mer relevant, sier Aamodt.

En jobb for lærestedene

NSO tror et sterkt faglig løft av institusjonene, og større krav til studentene underveis i utdanningen er en mer hensiktsmessig løsning.

–⁠ Vi stiller oss ikke kritiske til økte faglige krav, men mener disse bør stilles underveis i utdanningen, ikke før utdanningen starter, sier Langset.

Med dette tror NSO man unngår å miste søkere som har det pedagogiske anlegget, men ikke de sterkeste karakterene.

–⁠ Hensikten med karakterkravet er å heve nivået på søkerne til lærerutdanningen – ikke å stenge motiverte folk ute fra læreryrket. Derfor vil det bli mulighet for å gjennomføre et forkurs i matematikk for dem som ikke har en firer i faget fra videregående, sier statssekretær Haugstad

Henger ikke på greip

–⁠ I dagens grunnskolelærerutdanning er det også slik at man spesialiserer seg, og ikke lenger slik at alle skal bli mattelærere, slik man ble tidligere. Da henger det i hvert fall ikke på greip å øke kravene i dette faget, sier NSO-leder Langset.

Han er selv utdannet allmennlærer, og måtte ta matematikk som en del av studiene.

–⁠ Hvorfor skal en som skal bli lektor i historie og samfunnsfag bli møtt med krav om 4 i matematikk for å starte på utdanninga, spør han retorisk.

Bør se det an

Viktor Emanuel Johansson peker på at det ikke er mange år siden man endret lærerutdanningen sist, og mener det er overilt å gjøre det igjen så raskt. Selv om han er positiv til å gjøre GLU til en mastergrad tror han det er lurt å vente noen år, så man kan se hvordan dagens lærerutdanning fungerer før man omkalfatrer den.

–⁠ Lærerne trenger å få tilbake tilliten og friheten til å utøve yrket sitt, ikke bare en mastergrad, sier han.