Eksplosiv master­vekst

Norske studenter flokker til masterutdanninger som aldri før. Bare de siste ni årene har antallet masterstudenter økt med 35 prosent.

Mastersyken

Økningen blant mastergradsstudenter er betydelig høyere enn for bachelorstudentene, viser ferske tall fra Statististisk sentralbyrå (SSB). Mens antallet masterstudenter har økt med 35 prosent de siste ni årene, har antall bachelorstudenter kun økt med 11 prosent.

–⁠ Dette samsvarer godt med det man har sett de siste årene, sier Are Turmo, avdelingsdirektør i NHOs kompetanseavdeling.

I en kompetanseundersøkelse foretatt blant NHOs medlemsbedrifter, kom det fram at 53 prosent av de som hadde ansatt noen med mastergrad, mente at noen med kun bachelorgrad kunne utført arbeidet like bra.

Myndighetenes ansvar

Turmo mener det er myndighetene, ikke bedriftene som må ta ansvar for å hindre overutdanning.

Han mener en løsning på problemet kan være å omstrukturere utdanningssystemet.

–⁠ Vi kan tenke oss en todeling av universitetenes bachelorgrader; en yrkesrettet variant og en variant rettet inn mot master- og doktorgrad, sier Turmo.

Bedriftenes ansvar

Alexander Sæbø Løtvedt, nestleder i Norges studentorganisasjon, mener at NHOs medlemsbedrifter selv har en del av skylden for utviklingen.

–⁠ Dersom arbeidsgiverne ansetter folk med mastergrad selv om de mener at bachelorutdannede hadde vært tilstrekkelig, er det noe de må svare for selv, sier han.

Løtvedt mener at studenter føler at de trenger mer enn en bachelorgrad for å få stillingene de ønsker, og at arbeidsgiverne prioriterer mastergrader i ansettelsesprosessen.

NIFU har tidligere publisert en undersøkelse der det kommer fram at 44 prosent av nyutdannede med mastergrad mener at de kunne klart seg med maks en bachelorgrad for å gjennomføre arbeidsoppgavene sine.

–⁠ Man skal ikke forsøke å stoppe studenter fra å ta en master når de allerede har begynt på en bachelorutdanning, sier Løtvedt.

Bachelor bra, fagbrev best

–⁠ Etterspørselen etter fagbrev og fagskole er større enn etterspørselen etter bachelor og master, sier Turmo.

NHOs kompetanseundersøkelse viser nemlig at hele én av tre bedrifter melder at de har stort behov for ansatte med fagbrev. Turmo har tidligere luftet ideen om at noen av ressursene som i dag brukes på å utdanne masterstudenter, heller kan brukes til å styrke fagutdanninger og yrkesrettede bachelorprogrammer.

–⁠ Ingen mastersyke

NSO er enig i at det er for få som tar svennebrev, fagbrev og tilsvarende utdanning, men er ikke med på at det eksisterer noen mastersyke.

«Det blir ikke flere som tar fagbrev ved at færre tar mastergrad»

Alexander Sæbø Løtvedt, nestleder, NSO

–⁠ Det blir ikke flere som tar fagbrev ved at færre tar mastergrad, sier Løtvedt.

Han ser ikke at misforholdet i arbeidsmarkedet kan løses ved å fjerne masterutdanninger til fordel for mer yrkesrettede bachelorprogram eller fagskoler.

–⁠ Løsningen ligger derimot i å styrke rådgivningen i grunnskolen, og minske frafallet i yrkesutdanningene. Ressursene bør derfor ikke fjernes fra landets masterutdanninger, sier Løtvedt.