Mest på kunsthøgskolene: På kunsthøgskolene oppgir seks til åtte prosent av studentene at de har brukt minst ett av de andre narkotiske stoffene enn hasj eller marihuana (cannabis) minst fem ganger i løpet av det siste halvåret. Illustrasjonsfoto: Hans Dalane-Hval
Mest på kunsthøgskolene: På kunsthøgskolene oppgir seks til åtte prosent av studentene at de har brukt minst ett av de andre narkotiske stoffene enn hasj eller marihuana (cannabis) minst fem ganger i løpet av det siste halvåret. Illustrasjonsfoto: Hans Dalane-Hval

Kunst­stu­denter doper seg mest

Opptil 8 prosent av studentene ved kunsthøyskolene i Oslo og Bergen bruker jevnlig et annet narkotisk stoff enn cannabis.

Det kommer fram i studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2014.

Tallet gjelder for «kunsthøgskolene». Det vil si Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Westerdals, NISS og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), i tillegg til Kunsthøgskolen i Bergen (KHiO).

Les også: På eksamenskjøret

På disse skolene oppgir seks til åtte prosent av studentene at de har brukt minst ett av de andre narkotiske stoffene enn hasj eller marihuana (cannabis) minst fem ganger i løpet av det siste halvåret.

Kokain mer pop enn ecstasy

Tilsvarende tall for Universitetet i Oslo (UiO) er 4,9 prosent, og 2,5 prosent for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det finnes ingen oversikt over hvilke type narkotika som brukes ved kunsthøyskolene.

Les også: Raver til morgengry

Ved UiO er det kokain og crack som er mest populært blant de som har brukt andre stoffer enn cannabis minst fem ganger i det siste halvåret. Deretter følger ecstasy og MDMA på en andreplass, mens «beroligende midler» havner på tredjeplass.

Forskjellene overrasker

Romantisert idé: – Det er veldig synd om kunststudenter har en romantisert idé om at man må bruke dop for å skape, sier Sara Skoglund (t.v). Sammen med Ylva Kemi studerer hun ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
Romantisert idé: – Det er veldig synd om kunststudenter har en romantisert idé om at man må bruke dop for å skape, sier Sara Skoglund (t.v). Sammen med Ylva Kemi studerer hun ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Kunsthøyskolestudent Sara Skoglund mener det er synd hvis kunststudenter har en romantisert idé om at de må bruke dop for å skape.

Sammen med Ylva Kemi startet hun på Kunstakademiet ved KHIO for tre uker siden. De to har foreløpig ikke merket noen påfallende aksept for narkotiske stoffer i miljøet. De er begge overrasket over at kunststudentene skiller seg ut på statistikken.

–⁠ Jeg er egentlig ikke forbauset over at så mange bruker sterke narkotiske stoffer. Men det som overrasker meg mer, at kunststudenter er overrepresentert som brukere, sier Skoglund.

Liberalt miljø

Kemi beskriver kunstnermiljøet som liberalt. Hun opplever at det er større aksept for å prate om rus, skille seg ut og utforske innad i et slikt miljø.

Mange unge søker tilflukt i alkohol. Men i et liberalt miljø er det gjerne lettere for at det eskalerer og at man tyr til sterkere stoffer.»

Ylva Kemi, student ved Kunstakademiet ved KHIO

–⁠ Mange unge søker tilflukt i alkohol. Men i et liberalt miljø er det gjerne lettere for at det eskalerer og at man tyr til sterkere stoffer, sier hun.

–⁠ Klassisk tilfelle

Sturla Nordlund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er ikke overrasket over at kunststudenter tar mer narkotika.

–⁠ Det er et klassisk tilfelle som ofte viser seg i lignende undersøkelser, sier han.

Sosiolog og rusforsker Willy Pedersen mener det kan oppstå kortvarige motebølger i for eksempel «hipster»-miljøer, der unge tar andre illegale stoffer enn hasj.

–⁠ Antagelig er tallet for kunstskolene et uttrykk for at slike stoffer kan bre seg i små miljøer. Enkelte miljøer kan være spydspisser eller trendsettere. Men som regel sprer det seg heldigvis ikke videre til større grupper.

–⁠ Alkohol er hovedproblemet

–⁠ Tror du kunstnere har en forestilling om at rus fører til økt kreativitet?

–⁠ I noen perioder har for eksempel jazzmusikere og forfattere brukt veldig mye rusmidler. Kanskje kan ideer dukke opp under rus, men utøvelsen blir som oftest dårligere, sier Pedersen.

Alkohol er likevel hovedproblemet, mener han.

–⁠ Mye alkohol drar ofte med seg andre illegale stoffer på banen, noe som også viser seg i undersøkelsen.

Mer rus på UiO enn HiOA

32 prosent av studentene ved UiO har prøvd narkotika. Andelen ved HiOA er 26 prosent. Marihuana er det vanligste dopet blant studentene.

Pedersen tror de høye tallene skyldes ulike kulturer ved utdanninginstitusjonene.

–⁠ Studier kan tyde på at politisk opposisjon, grønne verdier, og en litt mer intellektuell stil ofte går sammen med hasj – i alle fall i yngre aldersklasser, sier Pedersen, som tror det er store forskjeller mellom studentene på de ulike fakultetene ved UiO.

Åtte prosent av studentene ved UiO har brukt hasj eller marihuana minst fem ganger i løpet av det siste halvåret. For studentene ved HiOA er tallet fem prosent.

Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Westerdals, NISS og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har 40 prosent av studentene prøvd narkotika.