Lærer for lite om innvand­rer­helse

Eksperter mener fremtidens psykologer, sykepleiere og leger lærer for lite om innvandrerhelse. Det fører til dårligere pasientbehandling.

–⁠ Det er et problem at det er mangelfull informasjon om migrasjon og helse i utdanningen til helsepersonell, sier Ida Marie Bregård.

Bregård er en av flere eksperter som mener norske helsearbeidere lærer for lite om innvandrerhelse. Hun er sykepleier og kurs- og formidlingskoordinator ved Nasjonal Kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og underviser ferdigutdannede sykepleiere og studenter ved sykepleie og medisin i temaer som migrasjon og helse.

Dårligere behandling

Bregård mener at utdanningen i migrasjon og helse har blitt bedre, men at det absolutt er et stort forbedringspotensial.

–⁠ Mangelfull opplæring i migrasjon og helse kan føre til at ikke alle får likeverdig behandling. Dette kan igjen lede til dårligere behandlingsutfall, forteller hun.

Jon Ørstavik, avdelingsdirektør ved Allmennlegevakten i Oslo kommune, er enig i at mangelfull opplæring om innvandrerhelse kan få store konsekvenser.

–⁠ Det kan lede til dårlig medisinsk behandling og misnøye. Pasienter føler ofte at de ikke blir forstått, forteller Ørstavik.

Dårligere helse

Over 650 000 innvandrere bor i Norge. De har gjennomsnittlig dårligere fysisk og psykisk helse enn etniske nordmenn. Deres helse blir dessuten raskere dårlig med årene. Ragnhild Magelssen er sykepleier, sosialantropolog og forfatter, og reagerer på at det ikke er bedre opplæring om denne store gruppen.

–⁠ Man må ta hensyn til at flere innvandrere ikke kjenner systemet og ikke kan språket. Det er viktig at helsepersonellet får øve seg på å håndtere denne problematikken, sier sykepleieren.

Overrasket

I 2012 skrev Magelssen rapporten: «Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon og helse?» på oppdrag fra NAKMI. Også i 2010 og 2011 ble det gjort lignende undersøkelser om lege- og psykologutdanningen. Alle de tre rapportene konkluderte med at det er mangelfull opplæring i migrasjon og helse.

–⁠ I undersøkelsen jeg gjorde, sa de fleste studentene at det var for lite opplæring i migrasjon og helse. Opplæring i tolkbruk og problematikk knyttet til innvandrerpasienter var ikke inkludert i den obligatoriske opplæringen til noen av høyskolene. Det overrasket meg veldig, sier sykepleieren.

Vestens sykdommer

Norsk medisinstudentforening (Nmf) har asylhelse som et av årets store satsingsområder. Deres nasjonale styrerepresentant fra Bergen, Liv Helene Dolva Sagedal, ønsker mer opplæring om innvandrerhelse i utdanningen.

–⁠ Det vi lærer på medisinstudiet, gjenspeiler i stor grad vestens sykdommer. Hvis vi kun lærer om sykdommer som er typiske her, er vi dårlig rustet til å behandle en stor og viktig del av befolkningen, forteller medisinstudenten.

Sagedal påpeker at det er mange som jobber for å få mer om innvandrerhelse i deres nye studieplan.

–⁠ Jeg tror ikke det er vond vilje som gjør at vi har for lite av det, men utviklingen har skjedd så fort at lærerstedene ikke har greid å utvikle seg i samme tempo, sier Sagedal.

Forstår ikke pasientene

I sykepleierutdanningen er det stor variasjon i opplæring i bruk av tolk, og i psykologiutdanningen er det ingen obligatoriske kurs om tolkbruk.

«På et kurs jeg hadde for utdannede sykepleiere, måtte alle bruke tolk på jobben, men kun én av 50 hadde fått opplæring i det»

Marie Bregård, sykepleier og kurs- og formidlingskoordinator ved Nasjonal Kompetanseenhet for minoritetshelse.

–⁠ På et kurs jeg hadde for utdannede sykepleiere, måtte alle bruke tolk på jobben, men kun én av 50 hadde fått opplæring i det, forteller Marie Bregård ved NAKMI.

Rapportforfatter Magelssen mener at manglende tolkbruk kan føre til misforståelser som kan bli dyre for samfunnet.

Hun forteller at mange skylder på kultur når det oppstår problemer med innvandrerbehandling. Selv mener hun kommunikasjon oftest er årsaken.

–⁠ I praksistiden opplevde mange studenter at de ikke forstod pasientene, sier hun.

Forbedringspunkter

Nora Sveaass, førsteamanuensis på Psykologisk institutt på UiO, ønsker at flere områder skal bli bedre integrert i profesjonsstudiet i psykologi. Disse områdene inkluderer opplæring i tolkbruk, traumebehandling og forståelse og kunnskap om migrasjon, flukt og menneskerettigheter.

–⁠ Dessuten burde studentene lære mer om hvordan man kan anvende psykologisk kunnskap på mennesker fra andre kulturer enn en selv.

Innrømmer forbedringspotensial

Instituttleder ved psykologisk institutt ved UiO, Kjetil Sundet, mener kritikken er på sin plass.

–⁠ Jeg støtter Nora Sveaass i forbedringsforslagene hennes, uten at jeg har en konkret oppskrift for hvordan det kan bedres, sier han.

Han er også enig i at fremtidige psykologer burde få mer erfaring med hvordan det er å jobbe med tolk i studiet, men sier han ikke kan love umiddelbare endringer.

Instituttleder ved fakultet for helsefag, Dag Karterud, innrømmer også at de har forbedringspotensial.

–⁠ Temaer rundt helse og innvandring er noe jeg opplever at vi jobber mye med i sykepleierutdanningen. Samtidig kunne vi ha brukt mer tid på det. Det er en opplagt kompetanse helsepersonell må ha, sier han.

Lovpålagt

Likeverdige tjenester, tilrettelagt informasjon og forsikring om at mottakeren forstår budskapet er lovpålagt i helsetjenesten.

–⁠ I helselovgivning, nasjonale strategier og så videre står det mye om at alle skal behandles likeverdig, men dette er ikke det samme som at alle skal behandles identisk. Tilrettelegging er veldig viktig, sier Magelssen.

Sykepleieren og kurslederen Bregård mener den mangelfulle opplæringen om migrasjon gjør det vanskeligere for helsepersonell å handle i tråd med loven og de yrkesetiske retningslinjene.