Tjener mer enn akade­mi­kere med mastergrad

Hvis du vil tjene penger før du blir gammel, bør du velge bort akademia. –⁠ Vi kommer til å få store behov for fagutdannede i fremtiden, sier Mimir Kristjansson, redaktør i Manifest Tidsskrift.

Andreas Svoor er en av de unge lønnsvinnerne. Som elektromontør har han valgt arbeidssikkerhet og god startlønn, og har aldri angret på det.

–⁠ Jeg trives veldig bra. Jeg kjeder meg aldri på jobb, og jeg får veldig god lønn, sier Svoor.

Han slipper Universitas inn bak en skjult rød dør på Oslo S.

Etter å ha tilbakelagt bratte trapper og trange ganger, viser han stolt frem arbeidsplassen sin. Her i undergrunnen av Oslo S monterer han sikringsskap og lys, mens togene dundrer over.

  • Med et fagbrev tjener han langt bedre enn gjennomsnittet på hans alder, viser en fersk undersøkelse.
  • Sammen med dem som har tatt mellomutdanning fra for eksempel teknisk fagskole, topper de med yrkesfag statistikken.
  • Utdanning dårlig ut

    Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) står bak den omfattende rapporten.

    10 000 ungdommer har blitt fulgt fra videregående og ut i arbeid og studier. I rapporten sammenlignes lønnsnivået blant fulltidsarbeidende 25-åringer med ulik utdanningsbakgrunn.

    På kort sikt er høyere utdanning et stort tapsprosjekt, viser NIFUs undersøkelse.

    Ansiennitet og arbeidserfaring har langt større innvirkning på lønnsnivå enn en akademisk grad, og rapporten konkluderer med at fagbrev er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder.

    –⁠ Vi fant at de nyutdannede akademikerne har et relativt beskjedent lønnsnivå, sier Eifred Markussen, rapportens forfatter.

    Verdifull ansiennitet

    –⁠ Hovedforklaringen på dette er at fagarbeiderne har hatt noen år på å jobbe og bygge ansiennitet, sier Markussen.

    En 25-åring som tok yrkesbrev på normert tid har kunnet jobbe i fem år, i motsetning til en nyutdannet akademiker.

    –⁠ De har da kunnet hatt årlige lønnsøkninger i motsetning til de som nettopp er ferdige med en bachelor eller master, sier Markussen.

    Han understreker at det er litt tidlig å gjøre en grundig analyse av forholdet mellom jobb og utdanning, og tror bildet vil endre seg når gruppen skal undersøkes igjen.

    Svoor sier han ikke tenkte mye på lønn da han valgte yrke.

    –⁠ Jeg vurderte å ta allmenn og bli elektroingeniør, men ble fortalt at erfaring gir bedre kompetanse, sier Svoor.

    Tror på utjevning

    Rapportforfatter Markussen tror inntektsnivået vil ha jevnet seg ut når de undersøker den samme gruppen som 30-åringer.

    En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå i 2010 viser at høyere utdanning gir liten gevinst på inntekt over et helt liv.

    –⁠ Om lønnsnivået over et livsløp er ganske likt mellom høyere utdanning og yrkesutdanning, kan man si at valg av utdanning er et preferansespørsmål, og ikke et økonomisk spørsmål?

    –⁠ Ja, det kan man godt si. For mange vil det være det, sier Markussen.

    Ettertraktet yrkeserfaring

    Norge vil trenge mange flere med fagbrev i fremtiden, en sak Kristin Halvorsen frontet da hun var kunnskapsminister.

    –⁠ Grunnen til at ikke flere velger yrkesfag er kanskje at mange ser på det som et lavstatusyrke, sier Svoor.

    Selv ble han frarådet yrkesfag av rådgiveren på ungdomsskolen. Han tror god lønn kan hjelpe på rekrutteringen.

    –⁠ De fleste elektrikerne jeg kjenner, hadde en startlønn på over 400 000 kroner.

    Andreas Svoor, elektriker
    Advarer mot overutdanning

    –⁠ De fleste elektrikerne jeg kjenner, hadde en startlønn på over 400 000 kroner, sier Svoor, som gikk rett i fast jobb etter læra.

    Elektrikeren håper at yrkesfag får flere søkere, og anbefaler det på det sterkeste.

    –⁠ Det er rett og slett jævlig gøy, sier han, mens han ser fornøyd på havet av ledninger rundt seg.

    Redaktør i Manifest Tidsskrift, Mimir Kristjansson, er positivt overrasket over at de med fagbrev og teknisk fagskole kommer godt ut som 25-åringer. Han har vært sterkt kritisk til det han mener er en overutdanning av Norges befolkning.

    –⁠ Det er riktig og rettferdig å belønne de som tar viktige jobber. De fleste med høyere utdanning vil uansett komme godt ut av det senere, sier han.

    –⁠ Vi kommer til å få store behov for fagutdannede i fremtiden. Nå er frafallet for stort og rekrutteringen for dårlig. Lønn er viktig, men jeg tror ikke det bare er her skoen trykker, sier Kristjansson.

    Hvorvidt yrkesfag er blitt for teoritungt diskuteres hyppig. Kristjansson tror det er attraktivt å kunne gå inn i fast jobb med god lønn med fagbrev som 19-åring, men tror to år med teoriutdanning er en flaskehals.

    –⁠ Vi må finne en annen modell for utdanningen. Den vi har nå fungerer ikke godt nok, sier Kristjansson.

    For å gjøre det mer attraktivt å velge noe annet enn høyere utdanning tror Kristjansson at arbeidsforholdene må bedres.

    –⁠ Særlig i bygg har man ganske utrygge arbeidsforhold. Vi trenger strengere regulering i alle bransjer for å unngå useriøse firmaer og dumping, sier han.