Store glis: HiOA-studentleder Eline Stølan, ANSA-leder Vibeke Munthe- Kaas, UiO-studentleder Gabrielle Gjerdset, NSO-leder Ola Rydje og Velferdstingsleder Tone Vesterhus er alt annet enn misfornøyd med den elleve måneders lange gavepakken fra den avtroppende regjeringen.
Store glis: HiOA-studentleder Eline Stølan, ANSA-leder Vibeke Munthe- Kaas, UiO-studentleder Gabrielle Gjerdset, NSO-leder Ola Rydje og Velferdstingsleder Tone Vesterhus er alt annet enn misfornøyd med den elleve måneders lange gavepakken fra den avtroppende regjeringen.

Jubler over historisk budsjett­seier

Dette er fortellingen om elleve måneders studiestøtte – heltidsstudentens største seier. Og om den gangen Bono i U2 nesten ble med i kampen.

–⁠ Jeg husker jeg var i møte med Arbeiderpartiets statssekretær Geir Axelsen. Jeg sa: «Nå har vi programfestet at vi vil ha elleve måneders studiestøtte. Det koster en halv milliard.» Da lo han i fem minutter, minnes Per Anders Langerød.

Han ledet Norsk studentunion (NSU) i 2007, da de bestemte seg for å jobbe for elleve måneders studiestøtte.

Mandag gikk ønsket i oppfyllelse, da den rødgrønne regjeringen la fram sitt siste statsbudsjett.

Med forslag om en halv milliard ekstra til en ellevte måned med studiestøtte og over 100 millioner ekstra til studentboliger, for å nevne noe, karakteriserer dagens leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Rydje, studentene som årets budsjettvinnere.

–⁠ Jeg er stolt over alle som har jobbet hardt for dette i mange, mange år. Og jeg er beæret over at vi som sitter i dag får innkassere en seier som så mange før oss har jobbet for i så lang tid, sier Rydje.

LES OGSÅ: Kommentar: Det smaker av reinspikka populisme og kjepper i hjulene når regjeringen først får ræva i gir noen timer før den søker om avskjed.

Grasrotopprør mot Hernes

Studentorganisasjonene har i lang tid kjempet for heltidsstudenten – altså økonomisk mulighet til å kunne studere på heltid. Kampen har flere ganger ført til steile fronter og sterke reaksjoner (se fakta).

I 1993 tok nær 15 000 studenter i Oslo, 3000 i Trondheim og 6000 i Bergen til gatene som en reaksjon på regjeringens budsjett – protesten var rettet spesielt mot daværende utdanningsminister Gudmund Hernes.

–⁠ Studentbevegelsen var en katalysator for det som ble et grasrotopprør. Folk som aldri før hadde gått i demonstrasjonstog ble med. Det var litt som å stikke en fyrstikk i bensin, og mye skjedde spontant, forteller Per Helge Måseide, daværende leder i NSU.

Han er nå 47 år gammel, og er glad for at kampen om lik rett til utdanning fremdeles er viktig. Den tidligere NSU-lederen forteller at de i mange år hadde blitt avspist med «knapper og glansbilder».

–⁠ Det hadde bygget seg opp en veldig stor frustrasjon over tid, og vi hadde forventinger om reelle forbedringer. I stedet la Gudmund Hernes fram store kutt som skulle finansiere økningen i stipendandelen, sier Måseide.

U2 med på laget

Stemningen hadde bygget seg opp hele sommeren før budsjettet ble lagt fram, fordi rekordmange ikke fikk plass på universitetene.

Den sommeren spilte U2 på Valle Hovin. NSU visste at Bono brukte å ringe opp en politiker han ikke likte under konsertene, så de sendte et brev til ham og sa at det var like mange som ikke fikk studieplass som det ville være tilskuere på konserten.

De regnet ikke med å få svar, men Måseide ble oppringt av plateselskapet like før konserten og spurt om nummeret til Hernes.

–⁠ Gudmund var på Festspillene og var ikke tilgjengelig, så da ringte Bono heller til fiskeriministeren og klaget på hvalfangsten, minnes han.

–⁠ Men vi fikk nesten Bono til å gå ut på scenen på Valle Hovin og ringe til Gudmund Hernes.

Prioriterte boliger

I 2007 var gateprotestene byttet ut med møter med politikere.

LES OGSÅ: Elleve måneders studiestøtte er Kristin Halvorsen siste gavepakke til studentene. Regninga er det de borgerlige som blir sittende med.

Langerød forteller at statssekretæren, etter å ha ledd ferdig, sa at han hadde sympati for forslaget, men at han gjorde det ganske klart at de ikke ville finne de nødvendige 500 millionene i overskuelig fremtid. NSU jobbet også opp mot partiene for å få dem til å programfeste elleve måneder med støtte til valget i 2009.

–⁠ De store partiene sa at vi gjerne måtte omfordele de pengene vi allerede fikk, fra ti til elleve måneder, men at vi ikke fikk mer penger totalt, forteller Langerød.

Isteden gikk de tilbake til landsstyret i studentunionen med forslag om å jobbe for å få 1000 nye studentboliger i året – fordi de så dette som en bedre strategi. Dette ble da også tatt inn i regjeringsplattformen til Stoltenberg II-regjeringen.

Studentenes imageproblem

Tidligere NSO-leder i 2011-2012, Kim Kantardjiev, forteller at et av de største problemene de måtte overvinne, var holdningen mange hadde til studenter.

–⁠ Vi ble ofte møtt med holdningen at penger bare går til øl og fest. Det var viktig for oss å vise at det ikke stemte, og at mer penger fører til bedre akademiske resultater, sier han.

Også Rydje forteller at de har blitt møtt med noe av den samme holdningen.

–⁠ Vi har hatt en utfordring med imaget til norske studenter. Økt støtte handler ikke om at vi skal ha et økt forbruk, men om bedre resultater og at studenter skal bli ferdige på normert tid, sier han.

Ikke i mål

Mandagens statsbudsjett tyder på at studentorganisasjonenes langvarige kamp har vunnet gehør.

Jeg tror man med rimelig sikkerhet kan si at det for studenter aldri har vært et bedre studentbudsjett enn det vi ser nå.

Kim Kantardjiev, leder i NSO 2011-2012
Kampen for heltidsstudenten:

2013:

Etter flere års lovnader om elleve måneders studiestøtte innfrir regjeringen endelig en av studentenes viktigste kampsaker. Norges studentledere jubler.

2007:

Studenter fra universiteter og høyskoler i Oslo-området demonstrerer for sine rettigheter på Universitetsplassen i Oslo sentrum. Under parolen «Nå er det nok» protesterer de mot kutt i bevilgninger til høyere utdanning og manglende satsing på studenter.

2001:

Nærmere 2000 studenter deltar i protesttoget som studenter og elever i den videregående skolen arrangerer i Bergen, mot Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002. Protestene går på at stipendandelen i studiefinansieringen ikke blir økt fra 30 til 39 prosent, slik de fleste partiene lovet gjennom hele valgkampen.

1994:

Med krav om flere studieplasser, åpent universitet og gjenreising av heltidsstudenten, demonstrerer nærmere 10 000 studenter mot statsbudsjettet. De går også imot forslagene om at enslige, forsørgende studenter skal fratas lånemuligheten, at støtteperioden reduseres fra åtte til syv år og at hovedfagsavskrivingen på 40 000 kroner blir erstattet av en bonusordning.

1993:

15 000 studenter fyller Oslos gater i protest mot Regjeringens forslag til studiefinansiering. Samme uke demonstrerer 6000 studenter i Bergen mot et budsjett de mener tar livet av heltidsstudenten. I Trondheim toger 3000 likesinnede gjennom gatene for å vise sin misnøye.

1992:

Utdanningsminister Gudmund Hernes fremmer forslaget om månedlige utbetalinger av studielånet. Datidens ordning innebærer én utbetaling, ved semesterstart. «Stopp tyven» heter aksjonen 100 000 studenter over hele landet setter i gang. Myndighetene vil med månedlige utbetalinger spare 70 millioner kroner i renteutgifter. Den landsomfattende aksjonen inkluderer demonstrasjonstog i Bergen, Trondheim, Ålesund samt flere aksjoner over hele landet.

1989:

2000 studenter går i en landsdekkende fakkeltogprotest mot regjeringens budsjettforslag. Studentene samler 20 000 underskrifter i en aksjon for lavere rente på studielån, flere lærere per elev ved lærestedene og nok penger til forsvarlig undervisning. Studentene protesterer også mot at Regjeringen vil trappe ned byggingen av studentboliger.

1987:

Norsk Studentunion (NSU) reagerer kraftig på at Regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett sparer 100 millioner kroner gjennom å redusere bevilgningen til stipender i Statens lånekasse for utdanning.

–⁠ Jeg tror man med rimelig sikkerhet kan si at det for studenter aldri har vært et bedre studentbudsjett enn det vi ser nå, sier Kantardjiev.

Men Ola Rydje advarer mot å tro at kampen er vunnet.

–⁠ Vi er ikke i mål. Studenter må fortsatt jobbe litt ved siden av studiene og på sommeren for å ha råd til alle de faste utgiftene, sier Rydje.

NSO-lederen legger samtidig til at han tror NSO nå har kommet veldig mye nærmere det store målet:

Heltidsstudenten.