Høyre er student­vin­neren

Flest studenter vil stemme på Høyre og flest fortrekker deres utdanningspolitikk. Men hva er egentlig Høyres politikk?

Høyre er nok en gang vinneren av studentenes gunst. En undersøkelse Sentio har gjennomført for Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at et flertall av studentene foretrekker Høyre. Hele 24 prosent av de spurte studentene ville valgt partiet, mot 17 prosent for hovedrivalen Arbeiderpartiet.

På spørsmål om hvilket parti som er best på utdanningspolitikk svarer 20 prosent av de spurte studentene Høyre. Det er riktignok en nedgang fra i fjor der 35 prosent mente det samme. Til sammenligning har 12 prosent tillit til Arbeiderpartiet.

–⁠ Jeg tror studentene over tid har merket seg at Høyre har en offensiv politikk for studenter, høyere utdanning og forskning, sier Høyreleder Erna Solberg i en e-post til Universitas.

Solberg fastslår at det viktigste Høyre skal gjøre for studentene om de kommer i regjering til høsten, er å sørge for at Norge for universitetsmiljøer i verdensklasse.

–⁠ I tillegg er det mye viktig som må gjøres for studentene som å heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten, sier Solberg.

For de andre partiene er tilliten laber. For både SV og Frp sin del er det kun 5 prosent som tror de er best på utdanningspolitikk. Venstre gjør det litt bedre, men ligger fortsatt på snaue 6 prosent.

–⁠ Må konkurrere på kvalitet

Leder i Unge høyre, Paul Joakim Sandøy, er egentlig student, men har permisjon fra jusstudier i Bergen. Han tror det er flere grunner til at studentene har så stor tiltro til Høyres utdanningspolitikk.

–⁠ Verdiskapning er veldig viktig for Høyre, og partiet ser høyere utdanning som viktig del av det. I Norge kan vi aldri konkurrere på pris, men vi kan konkurrere på kvalitet. Det budskapet tror jeg har nådd fram til studentene, sier han.

Sandøy mener Høyre har vedtatt mye bra politikk for studentvelferd på landsmøtet i forrige uke. Han peker på spissing av fagmiljøer, studentboliger og økning av Lånekassas inntektstak for studenter som viktig Høyrepolitikk.

Mer spesialisering

«Med et høyt norsk kostnadsnivå er kunnskap en viktig forutsetning for å hevde seg i en internasjonal konkurranse. For å møte denne utfordringen kreves store investeringer i utdanning og forskning og kompetanse og evne til å omsette kunnskap til verdiskaping», skriver Høyre i sitt valgprogram.

Svein Harberg, talsperson for høyere utdanning i Høyre, utdyper:

Vi må tørre å spisse studiene enda mer,

Svein Harberg, talsperson for høyere utdanning i Høyre

Flertallet «vet ikke»

Selv om mange altså foretrekker Høyre, er de aller fleste studentene helt blanke, ifølge Sentio-undersøkelsen. Hele 48 prosent har ikke gjort seg opp en mening om hvilket parti som er best på utdanningspolitikk, bare fire måneder før stortingsvalget.

At utdanningspolitikken ikke er i studentenes søkelys illustreres også av at få vet hvor ansvaret ligger. I 2012 var det kun 1 av 3 studenter som visste hvilken statsråd som styrer utdanningssektoren, ifølge en Sentio-undersøkelse.

En av forklaringene kan være at partiene skille seg forholdsvis lite fra hverandre på utdanningsfeltet. Ingen av partiene har vært oppsatt på å markere en tydelig, egen profil i høyere utdanningspolitikken.

Høyre har for eksempel vedtatt å bygge 2-3000 studentboliger i året i sitt partiprogram. SV og Venstre har til sammenligning vedtatt å bygge 2000 boliger, mens Arbeiderpartiet har vedtatt 3000.

Der høyre vil «regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten», mener Arbeiderpartiet også at «lån- og stipendordningen må prisjusteres.» Likhetene er mange.

–⁠ Skiller Høyres politikk seg fra de andre partiene?

–⁠ Det som skiller Høyres politikk fra venstresidas er at vi vil gi mer penger til høyere utdanning, og har foreslått det i alle alternative statsbudsjetter. Vi prioriterer dette framfor andre ting, mener Unge høyreleder Paul Joakim Sandøy.

Leder av Velfredstinget, Tone Vesterhus, synes det er vanskelig å si om Høyre faktisk er best på studentpolitikk.

–⁠ Høyres program har en del vage formuleringer, og det blir vanskelig å tolke politikken når den ikke tallfestes. En del ting mangler også fra programmet som er viktig for studenter. Gradert sykestipend, for eksempel, sier hun.

Er det egentlig noen forskjell på partienes studentpolitikk?

–⁠ Det er et politisk område som er vanskelig å plassere langs en tradisjonell høyre-venstre-akse. Det er marginale forskjeller mellom partiene.

Vesterhus mener den tverrpolitiske enighet gjør det vanskelig å få til en skikkelig debatt om studentpolitiske saker.

–⁠ På den annen side legger det mer til rette for pragmatiske løsninger når temaet ikke er så ideologisert, sier hun.

Hun peker på de viktigste sakene for studentvelferden.

–⁠ Alle studenter trenger satsing på bolig. Men vi trenger også bedre sosiale ordninger. Studenter har for eksempel dårlig rettsvern sammenligna med for eksempel arbeidstakere og elever, forklarer Vesterhus.

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Øyvind Berdal, forteller at NSO ikke tar stilling til hvilket parti som er best for studentene.

–⁠ Vi jobber for at alle partiene skal vedta politikk som er bra for studentene, sier han.

–⁠ Vi må tørre å spisse studiene enda mer, både universiteter og en del høyskoler kan bli ledende innen sitt felt hvis de spesialiserer seg, sier Harberg.

Høyre vil heller at studietilbudet skal spisses på de ulike institusjoner, enn at alle universitetene satser i bredden. De ønsker å øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene.

Samarbeid med NSO

Harberg mener det er behov for å gjøre noe med et overhetet boligmarked, og skryter av boligresolusjonen som ble vedtatt på landsmøtet.

–⁠ Der sier vi at vi må bygge mellom 2-3000 nye studentboliger årlig, og vi vil stimulere flere private til å bygge boliger som er tilpasset for utleie til studenter, sier han.

Harberg forteller at Høyre samarbeider med Norsk studentorganisasjon (NSO) for å finne ut hvordan utdanningsstøtten skal reguleres i takt med prisnivået.

–⁠ Det er litt håpløst at den ikke reguleres etter kjøpekraftutviklingen som alt annet, sier Harberg.