UVITENDE STUDENTER: Liv-Kristin Rød Korssjøen, leder for Studentparlamentet ved HiOA, er redd for at universitetssatsingen vil gå ut over kvaliteten på grunnutdanningene.
UVITENDE STUDENTER: Liv-Kristin Rød Korssjøen, leder for Studentparlamentet ved HiOA, er redd for at universitetssatsingen vil gå ut over kvaliteten på grunnutdanningene.

Hvilke univer­si­tets­planer?

Én av tre studenter ved HiOA aner ikke at skolens styre har universitetsplaner. Studentlederne i Oslo mener Høgskolestyret ikke har informert studentene godt nok.

«Universitetsplanene kommer til å påvirke bachelorstudiene.»

Liv-Kristin Korssjøen, studentleder, HiOA.
PIZZAFEST: Delingen av denne pizzaen tilsvarer høyskolestudentenes universitetspreferanser.
PIZZAFEST: Delingen av denne pizzaen tilsvarer høyskolestudentenes universitetspreferanser.
SKEPTISK: Hadia Tajik (Ap)
SKEPTISK: Hadia Tajik (Ap)
IDENTITETSKRISE: Hadia Tajik (nummer to f.h.) mener høyskolene har et statusproblem.
IDENTITETSKRISE: Hadia Tajik (nummer to f.h.) mener høyskolene har et statusproblem.

En fersk undersøkelse gjort av studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), viser at skolens studenter vet lite om hvilke planer rektor Kari Toverud Jensen har for studiestedet deres.

33 prosent svarer at de ikke vet om universitetsambisjonene. Og av andelen som har hørt om planene, er det hele 61 prosent som ikke vet hva planene innebærer.

Leder for Studentparlamentet ved HiOA, Liv-Kristin Korssjøen, mener at Høgskolestyret må skjerpe seg.

–⁠ Mange studenter vet ikke hva det kommer til å innebære at Høgskolen blir et universitet. Ledelsen må bli flinkere til å informere om dette og få med studentene i debatten, sier hun.

Tar selvkritikk

Korssjøen får støtte av leder for Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev. Han mener tallene tyder på at studentene har lite kjennskap til prosessen.

–⁠ For at studentene skal få tilstrekkelig med informasjon er det viktig med en bred debatt. Tallene tyder på at informasjonen ikke har nådd ut til studentene med det som har blitt forsøkt, sier han.

Rektor ved HiOA, Kari Toverud Jensen, tar selvkritikk for at det er mange studenter som fortsatt ikke vet hva som kan skje med skolen de studerer ved.

–⁠ Vi som institusjon må ta vår del av ansvaret for at en del av studentene ikke vet om satsingen. Vi har jobbet med Studenparlamentet for å få opp engasjementet hos studentene og benyttet ulike sosiale medier, men det ser ikke ut til at vi har nådd helt frem, sier hun.

–⁠ Slaget er ikke tapt

Undersøkelsen viser også at det er delte meninger blant studentene om universitetsplanene – bare 37 prosent mener at HiOA bør bli universitet. I tillegg oppgir én av fire at ønsket om høyskoleutdanning var grunnen til at de søkte seg til HiOA.

Toverud Jensen lar seg ikke påvirke av funnene. Hun står fast på universitetssatsingen og mener studentene selv har vært med i prosessen.

–⁠ Vedtaket om universitetssatsing ligger fast og ble vedtatt høsten 2007. Høsten 2010 vedtok Høgskolen universitetsstrategien. I dette utvalgsarbeidet var studentene representert.

Kantardjiev mener imidlertid at det ennå ikke er helt avgjort om HiOA blir universitet eller ikke.

–⁠ Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som vurderer om minimumskravene for et universitet blir nådd, og de legger vekt på hva studentene selv mener. Slik sett er ikke slaget tapt ennå, sier NSO-lederen.

Frykter for kvaliteten

Ledelsen ved HiOA har vært klare på at høyskolen skal beholde en tydelig profesjonsprofil, selv om den skulle bli et universitet i framtiden. Men studentparlamentsleder Korssjøen frykter universitetssatsingen vil gå ut over kvaliteten på grunnutdanningene.

–⁠ Jeg er ganske sikker på at satsingen kommer til å påvirke bachelorstudiene til en viss grad. Dersom det går mye penger til prosessen fra høyskole til universitet med alt det innebærer, er det en fare for at dette vil ta ressurser fra andre satsingsområder. Bachelorutdanningen skal ikke komme i andre rekke, sier hun.

Toverud Jensen, på sin side, bedyrer at universitetssatsingen har som mål å heve kvaliteten på hele HiOAs virksomhet.

–⁠ Vi mener satsingen vil styrke sammenhengen mellom de ulike utdanningsnivåene og vår forskning. Det dreier seg om vilje til interne prioriteringer.

Må bevare høyskolens styrker

Nærhet til foreleserne og oppfølging fra faglige tilsatte, blir ansett som noen av styrkene til høyskoler. En SSB-undersøkelse av levekår blant studenter i 2010 viser at dette bildet stemmer.

22 prosent av høyskolestudentene oppgir at de har blitt godt kjent med foreleserne, mens kun 13 prosent av studentene på universiteter opplever det samme.

Ifølge studentleder Korssjøen er det veldig viktig at forskjellene mellom de to institusjonene ikke viskes ut. Hun mener at universitetssatsingen ikke må gå på bekostning av høyskolens styrker.

–⁠ Vi må bevare gode praksisordninger, nærhet til yrkeslivet, tetthet til faglige tilsatte, klassemiljøet og obligatorisk undervisning.

–⁠ Hvis ambisjonene er å ta vare på de styrkene høyskolene har i dag, og å styrke Høgskolens allerede tydelige profesjonsprofil, er det naturlig å spørre seg hvorfor man ikke kan fortsette å gjøre det som en høyskole, sier Korssjøen.

Kantardjiev bruker også verbal slegge mot Høgskolestyrets universitetsfiksering.

–⁠ Kvalitetsutvikling for universiteter og høyskoler er urelatert til hva slags institusjon de er – de kan få til like bra ting. Så hvorfor universitet? Hvorfor gidde? Det er veldig uklart hva ledelsen mener er bedre ved å være universitet.