Studentene knebles

Jernregimet i Hviterussland hindrer akademisk utvikling i republikken. Studenter som åpner munnen blir enten fengslet eller utvist, og må rømme landet for å fullføre utdannelsen.

«Studentdemokratiet i Hviterussland er ikke-eksisterende.»

Elizabeth Efimova, hviterussisk student.

–⁠ Studentdemokratiet i Hviterussland er ikke-eksisterende. Det er ingen kommunikasjon mellom professorer og studenter, samtalen går bare én vei: fra topp til bunn, sier Elizabeth Efimova.

Hun har i fem år vært politisk aktiv student i Hviterussland, og deltok blant annet på demonstrasjonene mot valget like før jul, der president Aleksandr Lukasjenko nok en gang ble gjenvalgt.

En måned etter demonstrasjonene mot presidentvalget endevendte myndighetene leiligheten til Elizabeth og mannen hennes. Han var mistenkt for å stå bak organiseringen av voldelige opptøyer mot regimet, og politiet gjennomsøkte leiligheten etter bevis.

–⁠ Vi rømte landet umiddelbart, dagen etterpå var vi over grensen til Litauen. Om vi hadde blitt værende i Hviterussland, ville vi mest sannsynlig blitt fengslet, sier Efimova.

Nå fullfører hun sin utdannelse ved European Humanities University i Litauen, et universitet som tar imot hviterussiske studenter som er blitt utvist fra sine utdanninger i Hviterussland.

Antall utviste studenter gått ned

Over 200 studenter ble i 2006 utvist fra hviterussiske universiteter grunnet sine politiske overbevisninger, ifølge tall fra Europeisk studentunion (ESU). Etter valget i 2010 er dette tallet foreløpig på kun ni studenter.

–⁠ Antallet studenter som nå blir utvist viser bare at regimet er blitt smartere, de skjuler utvisningene bak offisielle grunner. Studenter som satt i varetekt under eksamen, blir utvist fordi de ikke møtte opp. Karakterer blir også vilkårlig nedsatt, og studenter blir direkte truet med utvisning, sier viseformann i ESU, Allan Päll.

Han forteller videre at et stort antall studenter fremdeles er under etterforskning, og at de forventer flere utvisninger i nærmeste fremtid.

–⁠ Redde for å åpne munnen

Før nyttår gjennomførte ESU en såkalt studentvisitt til Hviterussland for å kartlegge situasjonen til studentene i landet.

–⁠ Ingen læringsinstitusjoner var interesserte i å snakke med oss, og studenter som tidligere deltok i organisasjoner, har enten gitt opp eller flyktet landet. Signalene tyder på at det ikke finnes noe slikt som akademisk frihet i Hviterussland, mener Päll.

Han er bekymret for at regimet har lyktes i å gjøre studentene nøytrale og skremte, og mener all form for solidarisk støtte er viktig for landets studenter.

–⁠ Det er en aura av frykt blant studentene. Folk er redde for å åpne munnen, sier Päll.

Politiske reaksjoner

Situasjonen i Hviterussland er blitt så alvorlig at FNs høykommisær for menneskerettigheter, Navi Pillay, denne uken gikk ut og fordømte trakasseringen av politisk opposisjonelle i republikken.

I januar gikk Kunnskapsdepartementet og ti andre nordeuropeiske departementer sammen om en erklæring der de uttrykker sin bekymring for krenkelsen av akademisk frihet i Hviterussland.

–⁠ Det er svært viktig at akademias plass innen modernisering ivaretas, og da er det uakseptabelt at studentene ikke får benytte sin ytringsfrihet, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

I brevet, som er adressert til den hviterussiske utdanningsministeren Sergey Maskevich, skriver ministrene at det er dypt urettmessig å hindre akademisk ansatte eller studenter muligheten til å forfølge deres søken etter kunnskap på grunnlag av deres politiske holdninger.

Viser solidaritet

Kunnskapsdepartementet har ikke fått svar fra den hviterussiske ministeren, men Lekve tror likevel erklæringen kan ha hatt en effekt.

–⁠ Vi tror vårt initiativ kan være med på å bygge opp et press mot Hviterussland, som er et lukket regime som slår hardt ned på opposisjon. Slik situasjonen er nå, er det viktig å vise solidaritet overfor dem som blir nektet sin ytringsfrihet, sier Lekve.

–⁠ Hva vil dere gjøre videre om situasjonen ikke forbedrer seg?

–⁠ Vi vurderer situasjonen fortløpende, og vil blant annet se på muligheten for at enkeltpersoner kan komme til Norge, og fortsette sin utdanning her, sier Lekve.