VERKSTED FULL AV RADIOAKTIV GASS: Johnny Hunstad er avdelingsingeniør ved Naturhistorisk museum og jobber til daglig i et verksted med store mengder kreftfremkallende radongass.
VERKSTED FULL AV RADIOAKTIV GASS: Johnny Hunstad er avdelingsingeniør ved Naturhistorisk museum og jobber til daglig i et verksted med store mengder kreftfremkallende radongass.

Jobber i kreft­frem­kal­lende gass

En ny måling viser ekstreme forekomster av den kreftfremkallende gassen radon på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Teknisk sjef ved Universitetet i Oslo frykter høye kostnader når det skal ryddes opp i radonproblemet.

Det finnes store mengder av den kreftfremkallende, radioaktive gassen radon i flere av bygningene på Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo (UiO), ifølge målinger gjort før sommeren.

Statens strålevern anbefaler å iverksette tiltak hvis radonverdiene overskrider 100 Bq/m3. Den høyeste målingen på NHM, som ble gjort i spiserommet i driftsbygningen, var på over 9000 Bq/m3.

Arbeidstilsynet reagerer sterkt på de høye forekomstene av radon, og mener at UiO bryter arbeidsmiljøloven.

–⁠ Det er et ganske grovt brudd på arbeidsmiljøloven.

Arnfinn Ruud, sjefsingeniør i Arbeidstilsynet

–⁠ Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Her har man latt folk jobbe under høy radoneksponering. Det er et ganske grovt brudd på arbeidsmiljøloven, sier sjefsingeniør i Arbeidstilsynet, Arnfinn Ruud.

–⁠ UiO bryter loven

Ruud forteller at han kommer til å ta opp saken i Arbeidstilsynet, og at de kommer til å følge opp dette videre.

–⁠ Her må arbeidsgiver gjøre noe. Man kan ikke sette arbeidstakere i disse rommene. Jo høyere radoneksponering, desto høyere sjanse for å få lungekreft, sier Ruud.

Norge er blant de landene i verden med mest radon i inneluften. Men radonverdier på flere tusen er ekstremt og forekommer veldig sjelden, ifølge Statens strålevern.

–⁠ Hvis man oppholder seg der i korte tidsperioder, er ikke helserisikoen så stor. Men det kan gi betydelig økt risiko for lungekreft hvis man oppholder seg der over lang tid i mange år. Særlig for røykere, sier Anne Liv Rudjord, seksjonssjef i Statens strålevern.

Etter røyking er radon den vanligste årsaken til lungekreft, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

–⁠ Man regner med at det forekommer cirka 300 lungekreftsdødsfall ekstra i året i Norge på grunn av radon, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet.

Han påpeker at risikoen for å få lungekreft likevel er lav hvis man ikke røyker.

Bekymrede ansatte

MÅTTE FLYTTE: Enkelte ansatte i seksjon for Botanisk hage måtte flytte ut av kontorene sine da det ble kjent at det var mye radongass i bygningen.
MÅTTE FLYTTE: Enkelte ansatte i seksjon for Botanisk hage måtte flytte ut av kontorene sine da det ble kjent at det var mye radongass i bygningen.

Flere av de ansatte Universitas har vært i kontakt med, er engstelige for radonstrålingen. Enkelte ansatte i seksjon for Botanisk hage måtte flytte ut av kontorene sine da det ble kjent at de var mye radongass i bygningen.

–⁠ Vi er absolutt bekymret. Det er høye verdier og mye høyere enn det som anbefales, sier leder i seksjon for Botanisk hage ved NHM, Brita Stedje.

En ansatt Universitas var i kontakt med var tydelig opprørt, og føler seg svært utrygg som følge av de høye radonforekomstene. Vedkommende ville ikke stå frem i avisen.

Johnny Hunstad er avdelingsingeniør på NHM. Verkstedet hans ligger i driftsbygningen, og er blant stedene med aller mest radongass. Arbeidstilsynet opplyser om at radongass i verksteder generelt sett ikke er bra, ettersom støv spiller negativt inn på gassen.

–⁠ Jeg jobber mest ute når det er fint vær, men om vinteren er jeg mye inne. Jeg er ikke særlig bekymret, men det skader ikke hvis de gjør noe med dette, sier Hunstad.

Eksponert i årevis

NHM ligger på Tøyen hvor det finnes mye såkalt «alunskifer» i bakken. Alunskifer kan avgi radongass, og radonstråling er derfor et kjent problem i området.

UiO har kjent til radonproblemet lenge, og i 2004 ble det i forbindelse med renoveringen av hovedbygningen gjort målinger som påviste mye radon. Tiltak ble iverksatt, og en ny måling i 2008 friskmeldte de aktuelle bygningene. Men alle bygningene på NHM ble, ifølge målerapportene, ikke sjekket, verken i 2004 eller 2008. Blant annet ble det ikke gjort målinger i palmehuset og driftsbygningen, som er de bygningene med høyest radonverdier i årets måling.

Etter hva Universitas kjenner til, kan enkelte ansatte ved NHM ha jobbet under veldig høy radoneksponering over flere år.

–⁠ Det har vært gjennomført undersøkelser for radon jevnlig. Man har avdekket radon før, og iverksatt tiltak. Dette har vært en løpende prosess, sier Frode Meinich, direktør i Teknisk avdeling ved UiO.

–⁠ Men det har ikke vært målt for radon på flere av arbeidsplassene hvor det nå viser seg at radonverdiene er veldig høye?

–⁠ I min tid har det blitt gjort målinger kun i hovedgården og i alle de tre museumsbygningene. Det er gjort tiltak og målinger andre steder før min tid.

–⁠ Da vi fikk disse målingene, ble vi litt overrasket. Dette var på steder, og med radonnivåer, som vi ikke trodde vi hadde. Vi burde målt alle steder tidligere, men det er altså ikke gjort. Derfor er det viktig at vi tar tak i dette nå, sier Meinich.

Iverksetter tiltak

UiO iverksetter en rekke tiltak for å gjøre noe med radonproblemet. Blant annet får alle ansatte muligheten til å snakke med lege eller sykepleier.

–⁠ Vi tar dette veldig alvorlig, og har tatt initiativ til et samarbeid med Teknisk avdeling. De har fått tak i eksterne konsulenter som skal gå gjennom alle rommene med for høye verdier, og komme med tiltak som kan få ned radonnivået, sier NHM-direktør Arne Bjørlykke.

Frykter kostnadene

–⁠ Teknisk avdeling må hoste opp penger til de nødvendige tiltakene. Men vi vet at sånne ting kan bli dyrt, så det kan hende vi ender opp med at vi ikke kan flytte tilbake til en del av kontorplassene med for høye radonverdier, sier Meinich.

–⁠ Jeg frykter at dette kan koste mye penger hvis vi skal ned på akseptable grenseverdier i alle disse kontorene.

Meinich forteller at de ikke vet prislappen på oppussingen ennå, ettersom de fortsatt holder på med utredningen for hvilke tiltak som er nødvendige. Han opplyser om at de muligens kommer til å søke om mer penger fra UiO sentralt, hvis det skulle bli for dyrt.

–⁠ Teknisk avdeling har et begrenset budsjett. Men først får vi vente og se hva utredningen kommer frem til, sier Meinich.

–⁠ Det viktigste nå er å få ordnet opp i dette for de ansatte, sier Meinich.