TAR PROBLEMET ALVORLIG: Fylkesmann Anne Enger er kjent med at Østfold skårer lavt på høyere utdanning.
TAR PROBLEMET ALVORLIG: Fylkesmann Anne Enger er kjent med at Østfold skårer lavt på høyere utdanning.

Østfold på bånn – Oslo på topp

Østfold er det fylket hvor færrest unge går ut i høyere utdanning. –⁠ Dette er et problem vi jobber med, sier fylkesmann Anne Enger.

HØYT OG LAVT: De fylkene som har høyest studietilbøyelighet blant ungdom er markert med grønt, de som har lavest er markert med rødt.
HØYT OG LAVT: De fylkene som har høyest studietilbøyelighet blant ungdom er markert med grønt, de som har lavest er markert med rødt.

–⁠ Jeg tror mange synes det er spesielt å flytte til Oslo for å ta høyere utdanning, nesten litt snobbete, sier Henrik Skollevold.

Sammen med Turid Alida Solberg og Bjarne Gustavsen hører han til en sjelden gruppe: Østfoldinger som velger å ta høyere utdanning. Tall som Universitas har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå viser at fylket er det stedet i landet hvor færrest unge tar høyere utdanning. Ikke overraskende er Oslo og Akershus de fylkene hvor den største andelen velger å ta høyere utdanning, men jevnt over scorer alle landets fylker høyt. Unntaket finnes en kort kjøretur fra hovedstaden. Østfold har med sine 18,2 prosent klart lavest prosentandel unge som går ut i høyere utdanning.

–⁠ Stort problem

–⁠ Jeg kjenner til statistikken, og dette er et stort problem som vi jobber med, sier fylkesmannen i Østfold, Anne Enger.

Utdanningsdirektør i Østfold Ragnhild Stai Amundsen mener det er en sammenheng mellom grunnskole, videregående opplæring og studievalg.

–⁠ I utgangspunktet er vår rolle knyttet til grunnopplæringen i fylket, og vi har ingen oppgaver knyttet til høyere utdanning. Men Østfold har svake resultater, både på nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterer, og det er ikke utenkelig at det er en sammenheng der, sier utdanningsdirektør Amundsen.

Storbyskepsis

Turid Alida Solberg, Bjarne Gustavsen og Henrik Wergeland Skollevold er ikke overrasket over at hjemfylket deres scorer lavt på høyere utdanning.

– Østfold har en sterk arbeiderhistorie, hvor industri og jordbruk har vært viktig. Dette har nok preget yrkesvalg og utdanning, også i dag. Østfold er mer bygd enn det er by, sier Skollevold.

Han tror også mange er skeptiske til å flytte fra fylket.

–⁠ Det finnes nok en slags skepsis mot Oslo og storbyen, føyer Gustavsen til.

De kommer alle fra et miljø hvor det har vært et naturlig valg å ta høyere utdanning. Turid Solberg går på Kunsthøgskolen, Bjarne Gustavsen har studert musikkpedagogikk og Henrik Skollevold studerer jus. Likevel kjenner de seg igjen i at mange velger å gjøre andre ting enn å ta studiepoeng.

–⁠ Yrkesfag står sterkt, det er mange i Østfold som velger yrkesfaglig utdanning fremfor universitets- eller høyskolestudier, sier Solberg.

–⁠ Positiv fordeling

Desentralisert høyere utdanning har vært et viktig politisk prinsipp siden opprettelsen av de første distriktshøgskolene i 1969. I dag finnes det 26 statlige høgskoler spredt utover landet. På tross av at Østfold skiller seg negativt ut, er leder for Norsk Studentunion Anne Karine Nymoen glad for at det er relativt liten fylkesvis forskjell.

–⁠ Det er positivt at vi har en jevn fordeling mellom fylkene. Dette viser at høyere utdanning er lett tilgjengelig, og er i tråd med prinsippet om at utdanning skal være tilgjengelig for alle, sier Nymoen.

Frykter ikke hjerneflukt fra bygda

Johan Fredrik Rye er sosiolog ved NTNU. Han har tidligere jobbet ved Norsk senter for bygdeforskning, og skrevet om ungdom, mobilitet og demografi.

Rye mener at nettopp karriere og utdanning er de viktigste grunnene til at ungdom flytter fra bygda, men er ikke generelt bekymret over utdanningsnivået i bygde-Norge.

–⁠ Det er mindre forskjeller mellom by og bygd i Norge, sammenliknet med mange andre land. Bygdene er også avhengige av et godt utdanningsnivå, og bygdene i Norge har jevnt over en god andel mennesker med høyere utdanning, sier Rye.

Rye mener imidlertid at foreldrenes utdanning og inntekt er med på å avgjøre hvilket valg man tar i forhold til utdanning og karriere. Dette gjør seg også gjeldende på bygda.

–⁠ Man er preget av foreldrenes måte å tenke på, og sannsynligheten for å flytte reflekterer foreldrenes inntekt og utdanning, sier Rye.