DIREKTE MISTILLIT: - Den akademiske friheten stikker dypt hos forskerne, og mange oppfatter dette pålegget som direkte mistillit, sier Kristian Mollestad, Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Oslo.
DIREKTE MISTILLIT: - Den akademiske friheten stikker dypt hos forskerne, og mange oppfatter dette pålegget som direkte mistillit, sier Kristian Mollestad, Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Oslo.

–⁠ Heller mindre lønn enn «stemp­lingsur»

Departementet krever at forskere fra nyttår skal føre timer for utført forskning, dersom man vil ha betalt for overtid.

–⁠ Vi mener at sektoren vår har noen særtrekk som det er viktig å tydeliggjøre. ANITA SANDBERG, HR-DIREKTØR VED UNIVERSITETET I OSLO

Striden mellom forskningssektoren og Kunnskapsdepartementet om hvordan en forskers arbeidstid skal måles, fortsetter.

I vinter ba departementet universitetene og høgskolene om å innføre systemer for registrering av arbeidstid. Dette ble gjort for at departementet skal få kontroll over at overtidsutbetalinger faktisk er betaling for arbeidstid utover det som er normalarbeidstid. Riksrevisjonen har påpekt at det i 2008 og hittil i 2009 er store mangler ved dokumentasjonen av overtidstimer ved universiteter og høyskoler i hele Norge. Totalt er det trolig snakk om flere millioner kroner.

Oppfattes som mistillit

Innad i forskermiljøene er dette pålegget om å føre arbeidstider møtt med sterk motstand, da det blir sett på som et inngrep i den enkelte persons hverdag. I bunn ligger en kulturkamp: Er en forskerstilling en ni til fire-jobb, der man stempler inn om morgenen og ut når man går hjem, eller skal forskerne selv få bestemme sin arbeidsdag?

Kristian Mollestad, Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Oslo, mener pålegget er direkte meningsløst.

–⁠ Den akademiske friheten stikker dypt hos forskerne, og mange oppfatter dette pålegget som direkte mistillit. Det er ikke slik at forskning er noe som kan styres etter klokka. Det er heller ikke slik at en timeliste vil si noe om hvilken arbeidsinnsats en person legger ned. Hvis timeregistrering er svaret, hva er da spørsmålet? Jeg skjønner ikke det, sier Mollestad.

Pålegget er så upopulært i forskningsmiljøet at mange forskere vil velge å ikke få betalt overtid, fremfor å måtte levere timelister, ifølge Mollestad.

Lager arbeidsgruppe

Også universitetene sentralt har kravet fra departementet møtt skepsis. Institusjonene har fått frist til nyttår til å rette seg etter kravet, men Universitetet i Oslo, samt universitetene i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, har nå gått sammen og satt ned en arbeidsgruppe som «skal gå dypere inn i problemstillingen», opplyser HR-direktør Anita Sandberg ved UiO.

–⁠ Vi vil se på om det finnes andre måter å løse dette pålegget på. Vi vil gå i dybden på de problemstillinger som er kommet opp. Vi mener at sektoren vår har noen særtrekk som det er viktig å tydeliggjøre.

–⁠ Er kravene fra departementet urimelige?

–⁠ Dersom dette hadde vært uproblematisk for oss, hadde vi ikke etablert denne gruppen, sier Sandberg.

Forstår skepsisen

Avdelingsleder for universitets- og høgskolesektoren i Kunnskapsdepartementet Arne Lunde har forståelse for at enkelte kan se på dette pålegget som problematisk, men fastholder at statlige institusjoner må følge regelverket.

–⁠ Dersom det skal betales overtid, må en først kunne vise til at overtiden er pålagt. Deretter må en dokumentere normalarbeidstid, samt hvor mye man har jobbet overtid. Dette er regler som alle statlige organ må følge, sier Lunde.

Nye retningslinjer ikke vil gjelde personer som ikke skal ha overtidsbetalt, og Lunde tror at departementet sammen med universitetene og høgskolene vil finne en minnelig løsning.