UiO-studenter studerer mindre

Bevilgningene til Universitetet i Oslo kuttes med 50 millioner fordi studentene avlegger færre studiepoeng.

For første gang siden Kvalitetsreformen ble innført, går studiepoengproduksjonen per student ned ved Universitetet i Oslo (UiO). Det bekymrer universitetsledelsen, som får mange titalls millioner kroner mindre å rutte med til neste år, i tillegg til tap av anseelse.

–⁠ Studiepoengene er med på å danne et bilde av hvor gode vi er faglig sett. Derfor er det viktig at UiO har en høy studiepoengproduksjon, sier studiedirektør Monica Bakken.

Skylder på enkeltemnestudenter

Universitetet i Oslo har i mange år hatt lavest studiepoengproduksjon av samtlige norske universiteter. I 2008 produserte hver student i gjennomsnitt 36,9 studiepoeng, mens gjennomsnittet for norske universiteter var på 40,5. Studiedirektør Bakken tror det skyldes at UiO har en større andel enkeltemnestudenter enn de andre universitetene.

–⁠ De 4000 enkeltemnestudentene bidrar til å trekke studiepoengsproduksjonen per student ned. Vi har allerede planlagt å se på antallet enkeltemnestudenter, og vurderer en reduksjon for å kunne sette inn ressursene på programstudentene. Slik kan vi sikre god studiekvalitet og øke studieprogresjonen, sier hun.

Sammenlignet med i fjor, produserer hver student i år rundt to studiepoeng mindre. Bakken tror at reduksjonen først og fremst skyldes utfasing av muligheten for å avslutte hovedfag. 2007 var nemlig siste året dette var mulig.

–⁠ Det er mange studiepoeng som har forsvunnet fordi denne ordningen er avviklet. Våren 2007 var det semesterregistrert 951 studenter på hovedfagsprogrammene, sier hun.

Med et gjennomsnitt på 46 studiepoeng per student bidro disse studentene til å trekke studiepoengproduksjonen opp.

–⁠ I tillegg kan nedgangen skyldes at vi har avsluttet flere studieløp uten at det er blitt tatt inn nye studenter, og at vi har foretatt tekniske omlegginger, sier Bakken.

Mindre penger til undervisning

Ettersom bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet delvis avhenger av hvor mange studiepoeng som blir produsert, vil UiO også merke nedgangen økonomisk. Til neste år kan UiO vente seg rundt 50 millioner kroner mindre fra regjeringen. Dette er nesten like mye som «hvileskjæret» i regjeringens bevilgninger utgjorde per år.

–⁠ Det er klart at det vil få konsekvenser når bevilgningen reduseres med mange millioner. Vi er avhengige av resultatbaserte inntekter, og det er derfor viktig at vi har en forutsigbarhet og kontinuitet i bevilgingen fra Kunnskapsdepartementet, sier Bakken.

Hun kan ikke si noe om hvem som vil bli rammet av kuttene, men sier det er sannsynlig at studiekvaliteten blir berørt.

–⁠ Når universitetet stadig må foreta nye kutt, kan man ikke drive langsiktig og ta vare på kvaliteten slik vi mener den bør ivaretas. Da er det dessverre ofte slik at man kutter der det er mulig å ta kortsiktige kutt. Dette går som regel ut over seminarundervisning og time- og hjelpelærere, og da blir det dårligere oppfølging av studentene. Dette frykter vi kan skje nå, sier Bakken.

Krevende pengefordeling

Det spørs imidlertid om studentene vil merke noe allerede neste år. Økonomidirektør ved UiO, Marianne Gjesvik Mancini, sier at universitetets finansieringsmodell medfører at universitetsstyret neste år vil gi fakultetene mer penger enn det de mottar fra Kunnskapsdepartementet for studiepoengproduksjonen.

–⁠ For å sikre forutsigbarhet og unngå raske svingninger har vi en finansieringsmodell som innebærer at universitetsstyret bevilger penger ut fra gjennomsnittlig studiepoengproduksjon de siste tre årene. Når studieproduksjonen går ned, må universitetet samlet ta en del av kuttene.

Mancini sier at det alltid er krevende å fordele penger, og hun kan ennå ikke gi noen svar på hvordan universitetsstyret skal dekke underskuddet.

–⁠ Vi må finne inndekning for midlene. Dette er en politisk beslutning som styret tar i november, og vi tar ingen diskusjon på det før til høsten når vi ser hele den økonomiske rammen samlet. Det kan også være at vi får økte bevilgninger i statsbudsjettet, sier Mancini.

Problematisk finansieringsmodell

Studentparlamentsleder Heine Skipenes mener det er problematisk med en finansieringsmodell som i så stor grad vektlegger studiepoengproduksjon.

–⁠ Resultatet blir at man fokuserer mer på tall enn på innhold. Jeg mener det er viktigere å fokusere på studentene enn på å produsere mange studiepoeng. Det at studiepoengene synker, er ikke noe problem i seg selv. Det er derimot et problem hvis det resulterer i kutt som går ut over studentene, sier han.

–⁠ UiO tar inn for mange studenter, og bør heller ta inn færre og gi dem bedre oppfølging. Slik det er nå klarer ikke universitetet å gi studentene det de er ute etter. Det må UiO ta på sin kappe, sier Skipenes.