OVERTAR: Engelsk er i ferd med å overta som akademisk språk i Norge, frykter Språkrådet. Studentparlamentet vil ikke beskytte norsk i akademia.
OVERTAR: Engelsk er i ferd med å overta som akademisk språk i Norge, frykter Språkrådet. Studentparlamentet vil ikke beskytte norsk i akademia.

Stemte ned norsk

Sosialdemokrat Egil Heinert skjønner ikke hva man skal med norsk som akademisk språk.

En ønsker å kaste kulturelt mangfold på dynga, SP-representant for Venstrealliansen, Jens Kihl.

–⁠ Norsk språk er under press, sa Venstrealliansens Jens Kihl på torsdagens møte i Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Oslo (UiO). Men etter lidenskapelig språkdebatt ble det endelig klart at universitetsstudentenes øverste organ ikke ønsker å beskytte det norske språket med et eget punkt i handlingsplanen for internasjonalisering av studier. Sosialdemokrat og tidligere hovedstyreleder i Studentsamskipnaden i Oslo, Egil Heinert, tok sågar til orde for en radikal forenkling av den globale språksituasjonen.

–⁠ Jeg er generelt for ett verdensspråk: Det er engelsk, etter dagens forhold. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi absolutt skal prøve å bevare norsk som akademisk språk, sa Heinert.

Nestleder ved Studentparlamentet, Jomar Talsnes Heggdal fra Liberal liste, argumenterte også mot.

–⁠ Det er selvmotsigende å ta inn bevaring av det norske språket som et tiltak i handlingsplanen for internasjonalisering, mente han.

–⁠ Kaster kultur på dynga

Universitas har også tidligere satt fokus på språkdebatten i akademia. Under en debatt på Litteraturhuset i høst sa sosiolog Cathrine Holst at det lønner seg å publisere forskning på engelsk fremfor norsk fordi de fleste forskerne i verden ikke er norske.

Jens Kihl fra Venstrealliansen foreslo under torsdagens møte i SP at: «arbeidet for et flerspråklig universitet må være koordinert med arbeidet for å sikre norsk som akademisk språk.» Kihl, som også er leder i Norsk Målungdom, så forslaget bli nedstemt med 14 mot 11 stemmer, men han står på saken.

–⁠ Det er ikke sånn at man må velge enten norsk i akademia eller internasjonalisering. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier Kihl til Universitas. Handlingsplanen for internasjonalisering har også som mål å rekruttere studenter fra utlandet. Men det er ingen selvmotsigelse å hevde norsk, mener Kihl.

–⁠ Jeg tror aldri utenlandske studenter kommer til UiO fordi universitetet blir kjent som beste engelskspråklige universitet, men de kan komme fordi det er beste norskspråklige universitet.

–⁠ Hva med Heinerts forslag om ett verdensspråk?

–⁠ Forslaget sier at en ønsker å kaste kulturelt mangfold på dynga, at mangfoldet ikke har en verdi. Jeg er sterk motstander av det kultursynet. Kulturelt mangfold er like viktig å bevare som biologisk mangfold. På samme måte som vi tar vare på dyrearter, har vi et ansvar for å ta vare på språket vårt, mener Kihl.

Til Universitas sier Heinert at han vil ha mangfold, og at han er opptatt av et rikt språk.

–⁠ Men i forhold til engelsk, er norsk et fattig språk. Man kan heller berike verdensspråket ytterligere. Se på «fjords» og «ombudsmann», for eksempel. Jeg vil heller berike engelsk enn å lage vår egen lille verden her i nord, sier Heinert.

Akademia under press

Fra politisk hold er holdningen en annen. Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag om å endre universitets- og høgskoleloven, og ta inn en paragraf som sier: «Universiteter og høgskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.» Filolog Dag Simonsen i Språkrådet fremholder at norsk i akademia er truet.

–⁠ Når det gjelder forskningspublisering, spesielt innenfor samfunnsvitenskapelige fag, har det vært en markant økning av publisering på engelsk, på bekostning av norsk, sier Simonsen.

–⁠ Er det så farlig å gå over til engelsk hvis det er et rikere språk?

–⁠ Det er en myte at engelsk er rikere enn norsk. Ethvert språksamfunn kan utvikle de ord det har bruk for. Det er ingen begrensninger for norsk. Men norsk fagterminologi står i fare for å ikke utvikles. Her må det gjøres en innsats, sier Simonsen, som ønsker en kartlegging av språksituasjonen i undervisningen:

–⁠ Det har skjedd en økt tilgang på masterprogram på engelsk, uten at noen har oversikten her. Språkrådet håper å kartlegge motivene, og se om engelskbruken er saklig begrunnet, eller om det egentlig handler om markedsføring av universitetene, sier Simonsen.