FOR TILBAKEFØRING: Gunnar Nicolaysen, instituttleder ved IMB, har ledet arbeidet med å få tilbakeført levningene til Neiden.
FOR TILBAKEFØRING: Gunnar Nicolaysen, instituttleder ved IMB, har ledet arbeidet med å få tilbakeført levningene til Neiden.

Får sin grav til slutt

I 1915 ble levningene av 94 skoltesamer fjernet fra sine graver i Neiden i Sør-Varanger kommune. Nå skal de omsider tilbake, etter krav fra både Sametinget og slektninger.

VIL FORSKE MER: Venke Tørmænen. (foto: Hallgeir Eriksen / Finnmarken)
VIL FORSKE MER: Venke Tørmænen. (foto: Hallgeir Eriksen / Finnmarken)
SKOLTEBYEN I NEIDEN: Her ble samelevningene gravd opp, og hit skal de tilbake nå.
SKOLTEBYEN I NEIDEN: Her ble samelevningene gravd opp, og hit skal de tilbake nå.
VOKTER LEVNINGENE: Bak denne døren ligger levningene som nå skal tilbakeføres.
VOKTER LEVNINGENE: Bak denne døren ligger levningene som nå skal tilbakeføres.
ENGASJERT: En av dem som har engasjert seg i saken, er Oiva Jarva. Han er glad for at levningene nå skal returneres.
ENGASJERT: En av dem som har engasjert seg i saken, er Oiva Jarva. Han er glad for at levningene nå skal returneres.

På et styremøte ved Medisinsk Fakultet (MED) tirsdag 26. februar ble det vedtatt at levningene av skoltesamene fra Neiden i Sør-Varanger kommune i Finnmark skal returneres for gjenbegravning.

Dermed har en langvarig konflikt, som strekker seg over nesten hundre år, endelig kommet til en løsning. Etter flere måneder med forhandlinger kom det såkalte «Skjelettutvalget», som består av representanter fra Universitetet i Oslo (UiO), Den Ortodokse Kirke i Norge og Sametinget, omsider frem til den enstemmige innstillingen om tilbakeføring.

–⁠ Levningene har betydelig verdi, både antropologisk og kulturelt, men på grunn av de etiske sidene har jeg vært helt klar på at vi bør gå for en tilbakeføring, sier Gunnar Nicolaysen, leder ved Institutt for Medisinske Basalfag.

Oiva Jarva er representant for både østsamer i Neiden og skoltesamene i Norge, og har drevet en underskriftskampanje for tilbakeføring og gjenbegraving. Han er godt fornøyd med utfallet.

–⁠ Det er veldig positivt at alle er enige. Det har vært viktig at det skulle skje nå og ikke i 2015, som enkelte har forsøkt å fokusere på. Det som er viktig nå er å få tilrettelagt forholdene i Neiden, og at det ikke drives turist- og næringsvirksomhet oppå gravene, sier han.

Ment for raseforskning

STOR SAMLING LEVNINGER: Den Schreinerske samling. Dette er ikke sameskaller, men levninger etter folk som har vært utsatt for ulike sykdommer. Samelevningene fikk Universitas ikke lov til å fotografere.
STOR SAMLING LEVNINGER: Den Schreinerske samling. Dette er ikke sameskaller, men levninger etter folk som har vært utsatt for ulike sykdommer. Samelevningene fikk Universitas ikke lov til å fotografere.

Det var i 1915 at 94 levninger ble fjernet fra sine gravsteder i Neiden, til tross for høylydte protester fra lokalbefolkningen. Skjelettene skulle benyttes i datidens raseforskning, og havnet etter hvert i UiOs skjelettsamling, også kjent som den Schreinerske samling.

Neiden er imidlertid ikke det eneste stedet hvor oppgravingen har foregått. I 1959 sto Gravholmen i Pasvik i fare for å bli lagt under vann, og man bestemte seg for å midlertidig flytte 42 levninger til Oslo for oppbevaring. Senere var det meningen at de skulle begraves på nytt, men i stedet ble skjelettmaterialet fraktet til Anatomisk Institutt (AI), hvor 21 hodeskaller ble liggende igjen.

Også levninger fra utgravninger i Nesseby, fra 1850 og frem til mellomkrigstida, havnet her, hvor de til nå har ligget relativt urørt.

Striden har pågått frem til i dag, og i et innlegg i avisen Finnmarken datert den 18. februar i år, kritiserte den pensjonerte skolepsykologen og sameskjelettforkjemperen Jacques G. Huijbens AI for arroganse, etter at Gunnar Nikolaysen uttalte til NRK at instituttet ikke anså 1915-hendelsene som et overgrep mot lokalbefolkningen.

«Jeg er selv et akademisk barn av UiO, og vet hva akademisk arroganse er når jeg møter det», skrev Huijbens i et leserbrevet.

Åpne for tilbakeføring

For Nicolaysen er ikke det å bli oppfattet som arrogant noe han setter pris på.

–⁠ Det er slik i TV-intervjuer at de klipper og limer en del. De hadde et intervju med meg, og i den stillingen jeg har må jeg finne en balanse mellom etikk, historikk og det regelverk våre forgjengere forholdt seg til i 1915. Det er beklagelig hvis det fremsto som arrogant, sier han.

Hujibens er godt fornøyd med at Neiden omsider får tilbakeført sine levninger. Han syns AI etter forrige ukes styremøte viser større samarbeidsvilje enn tidligere, og mener at Pasvik bør kunne fremme lignende krav om tilbakelevering.

–⁠ Om noen i Pasvik vil stå opp og kreve disse levningene tilbakeført, vil AI måtte ta stilling til det. Universitetet kommer ikke til å gjøre noe, man må stå opp for sine egne, mener Huijbens.

På spørsmål om universitetet vil ta initiativ til å tilbakeføre levninger fra Pasvik og Nesseby, har Gunnar Nicolaysen ingen kommentar. MED-dekan Finn Wisløff sier imidlertid:

–⁠ Universitetet er i utgangspunktet åpne for å tilbakeføre det som ønskes tilbakeført.

Vil ha mer forskning

Det er imidlertid ikke alle som har det like travelt med å få tilbakelevert levningene. Venke Tørmænen er skoltesame fra Pasvik, og har kjempet for tilbakelevering først i 2015.

Hun mener man burde ha bedre tid til forskning før tilbakeføringene blir gjennomført.

–⁠ Jeg ønsker ikke raseforskning, men faktakunnskap. Hva har man spist, hvor har man bodd, hva har man levd av? Vi vet litt om hvordan det var for to generasjoner siden, men hva med fem-ti generasjoner tilbake?

Som skoltesame og historieforteller i den lokale turistnæringen er hun opptatt av å finne ut av fortiden. Selv har hun et ønske om at levningene i den Schreinerske samlingen som kommer fra hennes slekt, skal kunne forskes på før de igjen gravlegges.

–⁠ Folk flest har veldig sterke følelser i forhold til det å skjende graver. Jeg skjønner at man vil rette opp den feil som har vært gjort og at noen vil det skal skje fortest mulig, men dette er kjempesynd. Nå gravlegger vi vår egen historie, sier hun.