Bryr seg ikke som studentenes sikkerhet

– Ja, det er helt ufarlig å studere ved UiO.

– Jeg er bekymra for sønnen min. Hvorfor gransker ikke dere sikkerheten ved universitetet slik VG undersøkte sikkerheten ved norske barnehager? – Fordi VGs sak var sensasjonspreget og spekulativ. Barnehagene i Norge er minst like trygge som i andre land.

– Jeg tror ikke på deg. Jeg ville følt meg mye tryggere hvis dere har en forside hvor det står «Mamma og Pappa tror jeg er trygg på universitetet, men er det egentlig sant»? – Jeg er nok litt skeptisk til hele premisset bak saken. Vi skal ikke lage noe skremmebilde.

– Dere har skrevet om terror-radioer, atomfrykt på Kjeller og knivdrama på seminar. Hvordan kan jeg vite at sønnen min er trygg? – Dette er løsrevne eksempler. Å studere ved UiO er omtrent like risikabelt som å leve i det norske samfunnet.

– Hvorfor vil ikke du være med å sette søkelys på dette slik at jeg føler meg tryggere? – Det er ikke min oppgave å få deg til å føle deg tryggere som far.

– Jeg vil jo bare at sønnen min skal gå gjennom livet uten noen form for risiko overhodet.

– Beklager, men dette er ikke min oppgave.

– Universitas har blitt langt mer tabloide siden jeg var student på 70-tallet. Hvorfor kan ikke dere gjøre som VG? – Å lage en sånn sak er ikke vårt mandat. Det skjer ikke med meg som redaktør.

– Sønnen min risikerer angrep fra rabiate seminarledere, å falle i livsfarlige kratt, eller bli kvalt av eksamensvaktenes kamferdrops. Og du bryr deg ikke. Vil du vurdere din stilling?_ – Absolutt ikke. Ikke for din skyld.