Vennejakt i Nydalen
Det er ikke bare – bare å få venner. Universitas’ utsendte dro til BI Nydalen for å prøve.
Jeg har tatt på meg rollen som påtroppende BI-student, som gjerne vil ha noen nye venner før studiestart. For det er viktig å ha venner på studiestedet. Det mener i alle fall Sverre Vigeland Lerum i Fadderordningen ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Det sosiale legger på mange måter grunnlaget for hvordan du lykkes faglig. Har en ikke noe sosialt nettverk er det kanskje ikke så gøy på universitetet, og da velger du muligens å gjøre noe annet, sier han.
Selv om det bare er på liksom, er jeg spent. Blir det kanskje bare en dag fiklende alene med mp3-spilleren?
Psykologspesialist i Studenthelsetjenesten ved UiO Rune Olsen forteller at mange føler seg utrygge og ensome ved studiestart.
– Folk kan oppleve at de sosialt sett står «på bar bakke» på sitt nye studiested. Studenttilværelsen krever mange ulike tilpasninger; nye boligformer, nye omgivelser og et nytt sosialt nettverk, forteller han.
Man kan føle seg ensom selv om man er omgitt av mennesker overalt. Olsen kaller det en form for sosial ensomhet. Det hjelper ikke at du har kjæreste og gode venner, når du er ensom på studiestedet.
OG KANSKJE ER det den sosiale ensomheten jeg kjenner når jeg vandrer rundt BI-bygget for å se etter andre enslige ulver det er lett å komme i kontakt med. Men BI-studenter ser ut til å være flokkdyr. Faddersjefen har heldigvis et stalltips:
– Det å feste sammen kan være en god måte å bli kjent med folk på, men da gjelder det å holde seg til ting man kan stå inne for senere. Husk at dette er det omvendte av russetida, menneskene du fester med ved studiestart skal du omgås de neste 3-5 årene, sier han.
Der jeg står og sender tekstmeldinger til vennene mine for å få en bekreftelse på at jeg faktisk har et nettverk, slår det meg at det hadde vært en fordel med en litt mer festlig setting enn sommersvette Nydalen. Ordene til Lerum ljomer gjennom hodet mitt.
– Man må aktivt oppsøke nye bekjentskaper!
VED BI-SKILTET sitter to jenter. Jeg ser bort på dem og bestemmer meg for å hoppe i det. Skal en lage omelett må man knuse et par egg, og skal man få seg nye «venner» er man helt nødt til å avbryte et par samtaler. Jeg kremter:
– Hei?
– Eh, hei, kan jeg forstyrre dere litt?
– Ehhh... Ja, sikkert?
– Jeg er ny her og prøver å bli litt kjent. Har dere gått her lenge, eller? Jeg heter Eirik, forresten.
Isen er brutt, samtalen er på et absolutt intellektuelt bunnivå, og kan dermed ikke bli stort dårligere. En flott start.
– Åkei? Jeg begynte i fjor, men hadde allerede gått et år i Stavanger, så jeg begynte rett på andre året her, sier den ene, som jeg får vite heter Monica Talland.
Venninnen er Pia Eide, og de både studerer og bor sammen.
VED EN SPRØ tilfeldighet har Monica opplevd akkurat det jeg går og sutrer over, bare i virkeligheten.
– De fleste kjente hverandre fra før, så det var litt verre å bli kjent. Men det gikk greit etter hvert, man får venner til slutt uansett, sier hun.
Samtalen går overraskende godt, og jentene gir meg tips og råd om hvordan man går frem for å skaffe seg et nettverk. Skal jeg gjøre det på rekordtid burde jeg være med på de fleste arrangementene, melde meg inn i foreninger som arrangerer fester eller jobbe ved de forskjellige skjenkestedene. Jeg senker skuldrene. Forsøket var ikke akkurat en suksess, men jeg er lettet, og en del av meg lurer på om jeg ikke kunne fått det ganske fint på BI Nydalen. Men det hadde ikke skadet med noen forelesninger å gå på.
