Studentenes eldste tradisjon
Foreninger for mykere toalettpapir, «kroppsorientert psykologi» samt Uruguays kulturfront. Studentforeningenes historie er lang og full av kuriøsiteter.
DET FØRSTE STUDENTENE gjorde da Norges første universitet ble åpnet i oktober 1813, var å opprette en studentforening. Det Norske Studentersamfund (DNS) lever fremdeles i beste velgående på Chateau Neuf ved Majorstua.
Mens det i 1813 kun var én forening å melde seg inn i, er valget i dag langt vanskeligere. 250 forskjellige foreninger, tidsskrifter og idrettslag ved Universitetet i Oslo alene konkurrerer i dette øyeblikk om din oppmerksomhet.
IKKE MER ENN 19 år tok det før DNS mål om å representere alle studenter og deres interesser måtte opphøre, med fest og fyll mot dannelse og vitenskap som utløser. En legestudent fra Bergen hadde bedrevet lystigheter på bordell, noe et mindretall i DNS fant over grensen usømmelig. De dannet «Studentforbundet», som raskt døde ut på grunn av kjedelige møter.
Per dags dato er det fremdeles klare skillelinjer mellom foreninger som driver sosial aktivitet, og de som driver faglige studentaktiviteter. Lystigheter på bordell fremmes ikke av noen av dagens foreninger, men man kan jo lure på hva «Studentenes forum for kroppsorientert psykologi» egentlig drev med på «seminar», og hvorfor de søkte Kulturstyret om til sammen 349 937 kroner fra opprettelsen i 1986 til nedleggelsen i 1995.
Er du mannlig farmasistudent kan du derimot finne en eksisterende forening, VIRILIS, som har som formål å «arbeide for farmasiens og ungkarslivets fremme, samt alkoholens bekjempelse ved konsum», noe som unektelig også høres lystig ut. Mindre lystige studenter kunne kanskje funnet seg hjemme i Uruguays kulturfront, men den ble dessverre nedlagt i 1983.
POLITISERINGEN AV DNS var noe man klarte å styre unna i de første tiårene, selv om samfunnsengasjementet var stort. Men på slutten av 1800-tallet begynte studentforeninger for egne interesser å vokse frem, som studentmållaget, og politiske foreninger som Den Konservative Studenterforening. De politiske gruppene ble stadig viktigere, og de hardeste frontene oppsto på 1960- og 1970-tallet da AKP-ml hadde sin storhetstid. DNS sitt valg i 1974 fikk en rekordhøy oppslutning da 5200 stemmer ble avlagt, og kandidaten til Rød Front fikk over 2/3 av stemmene. Debattene og holdningene på denne tiden var knallharde, men også så betydningsfulle at Dagbladet en periode hadde ukentlige referater fra debattene i DNS.
Det var den gang. I dagens studentpolitikk går ting roligere for seg og ytterpunktene er mindre ekstreme. Men noen originaler har vi da fått i studentpolitikken i de senere år. Fotball- og Tippelaget Fyllefis fikk stor oppmerksomhet da de fikk valgt inn en representant i Studentparlamentet for 2001. Valgløftene var blant annet mykere toalettpapir, raskere heiser, utvidet åpningstid på puben og ishall til curling i Forskningsparken. De forsvant riktignok etter bare to år, til stor skuffelse for kjernevelgerne som ellers syntes at alle studentpolitikere var teite. De fleste partiene i rikspolitikken har lokallag ved UiO, og mesteparten av det politiske spekteret er representert i studentorganene Studentparlamentet og Velferdstinget. Ytterliggående grupper, som for eksempel Anarkistene, har ikke stilt liste på denne siden av årtusenskiftet.
Interessegrupper er det fremdeles mange av, og flere nasjonale organisasjoner har startet som studentforeninger, og har hatt stor innflytelse. Men de små foreningene har også fått plass ved UiO, selv om både «OL på Hoppeseter» og «Foreningen til de nøgne dyrs beklædning» ble nedlagt uten å ha realisert sine mål.
SOM DEN OBSERVANTE leser nå burde ha fått med seg, er UiO, BI og høgskolene i Oslo fulle av aktivitet, engasjement og vidtfavnende interesser. Etter at kulturstyret startet å pøse penger inn i studentaktiviteter, har bredden fått anstendige kår for sin aktivitet, og rom for aktiviteter av alle slag kan man finne ved de fleste fakulteter og læresteder. Oslostudentenes Idrettsklubb har 33 forskjellige grupper for de fleste idretter og nivåer, mens kommunevalget den 10. september burde sikre at politikerne på campus griper tak i deg når som helst.
En viktig del av studenttilværelsen er å støve ned på lesesalen. Men du skal helst gjøre noe annet også, så hvorfor ikke gjøre det i studentenes eldste tradisjon?
