Rød på Blå

– Jeg trives her, jeg, sier Pål Isdahl Solberg.

– Det er veldig mye mer sammensatte folk enn man kanskje har inntrykk av, selv om det noen ganger er veldig homogent, sier han mens blikket vårt uunngåelig blir trukket mot en rosa dame med et glass hvitvin. Skoene hennes klikker så det ljomer i hele det hypermoderne arkitektoniske vidunderet av et skolebygg. Vi er på BI, blant glass, stål, og tekniske nyvinninger, og snakker med en av institusjonens få sosialister.

– Jeg begynte her fordi jeg likte fagsammensetningen, og fordi BI gir deg mulighet til å jobbe mye ved siden av, fordi det ikke er noen obligatorisk undervisning, sier han.

Solberg har jobbet nesten fulltid med blant annet en markedskampanje for Klassekampen, mens han har tatt en årsenhet i «informasjon og samfunnskontakt» på BI. Tidligere har han studert filosofisk estetikk og litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen, fag Universitas i vår «avslørte» at ikke akkurat drukner studentene i jobbtilbud.

– Vil du anbefale HF- og SV-studenter som sliter med å få jobb å bygge på graden sin på BI?

– Jeg vil egentlig anbefale dem å gå et år her. BI prøver seg fram med å lage jobbretta studier som for eksempel kultur og kommunikasjon, men de jobbene vil ikke litteraturvitere ha, vet du.

Muldvarp

Solberg hevder at BI egentlig er et ganske upolitisk sted, men at de har klokketro på økonomien og markedet.

– Og jeg ser jo på vårt økonomiske system som et politisk system. Men man er avhengig av å forstå det.

Han innrømmer at han føler seg litt som en muldvarp.

– Det blir litt sånn «know your enemy»-opplegg.

Han har fått kontakter han ellers ikke ville fått, er blitt kalt inn på jobbintervjuer og snubler nesten daglig i stands fra næringslivet.

– Yndlingsfaget mitt i år har vært påvirkning og overtalelsesteori. Det kan jeg nok få god bruk for, humrer han.

Men han er bekymret for BIs etikkundervisning. Han mener det i bunn og grunn handler om å tjene penger, og at etikkundervisningen blir et verktøy som kan brukes i alle retninger, etisk og uetisk.

– De utdanner mye ledere, og du lærer å legge ned bedrifter hvis de ikke er lønnsomme. De burde være bedre på å utfordre det etablerte, sier han.

Gjensidige fordommer

BI er altså bra fordi utdanningene er fleksible, jobbretta og har helt rå fasiliteter. De har et godt nettilbud, men sviktende etikk. Solberg hevder at foreleserne ofte har et høyt bevissthetsnivå, men at det ikke kommer ut.

– Jeg har ikke fått mitt syn utfordret. Men jeg har fått mer kunnskap.

Han tror universitetet er bedre faglig sett.

– Universitetet har mye å lære av BI, og BI har veldig mye å lære av universitetet.

Men Solberg understreker at universitetet har en annen rolle, og mener BI burde vært gratis.

– Fordommene mellom de to institusjonene går begge veier. Men jeg har blitt veldig positivt overrasket.

Solberg ser for seg at han ender opp i en eller annen organisasjon.

– Jeg får nok aldri jobb i Hydro, men blir blakk og glad.