Oslo for nybegynnere

STREKK UT VENSTRE HÅND, med håndflaten opp. Gjem tommelen og strekk ut de andre fingrene. Det du sitter med nå, er en forenklet modell av Oslolandskapet. Du kan ta snekka inn fra albuen, og ende opp i håndflaten, som er Oslo sentrum. Du kan stikke opp på pekefingeren, som er Ullernåsen, ned til Sørkedalen mellom pekefinger og langfinger, opp på langfingerens ærverdige Holmenkollen og så videre. Ringfinger og lillefinger fungerer henholdsvis som Grefsenåsen og Ekebergåsen. Sånn. Oslo – i det minste slik Thomas Thiis-Evensen, forfatteren av «Steder i Oslo», ser hovedstaden for seg. Men å gå rundt og stirre seg selv i håndflaten er ikke nødvendigvis praktisk når man skal orientere seg. Å bli kjent med en by er ikke gjort i en håndvending.

– TRIKKEN ER ET FANTASTISK middel til å uforske en by. Den er mye bedre enn T-banen, hvor man ikke får sett stort på veien, sier John Roald Pettersen, som har skrevet boka «Bli kjent med Oslo».

Her tar han leseren med på fem historiske vandringer i byen, som både tar sikte på å gjøre folk kjent med dagens så vel som det historiske Oslo. Pettersen er fra Lofoten, og har selv gjort seg kjent med byen i voksen alder. Han anbefaler Akerselva som et utgangspunkt.

– Der ligger hele den industrielle historien til Oslo, og for så vidt Norge også, sier han.

Akerselva kan ta deg fra Grønland til Maridalsvannet. Veien langs elvebredden røper et Oslo som er rikt på kontraster.

– Folk har flyttet til byen i ulike grupperinger og på ulikt vis gjennom tidene. Slik har de forskjellige delene fått sine særpreg. Forskjellene gjelder ikke bare for skillet øst – vest, men også innenfor de forskjellige bydelene. Det gjør byen spennende å utforske, sier Pettersen.

GUIDEFORFATTEREN ER KLAR på en ting:

– Hold deg unna Karl Johan.

Sentrums hovedåre, med det ærverdige navnet og alle de betydningsfulle bygningene, er ikke nødvendigvis så godt likt av befolkningen. Den nyoppussede gata har en lei tendens til å være overbefolket av selgere, MC-folk og turistbølinger, og har mindre og mindre å tilby studenter med slunkent budsjett og opplevelsestrang. Da vil Pettersen heller at du tar turen ned mot Akershus festning, til Kvadraturen.

– Kvadraturen er særpreget fordi det er en mer planlagt del av byen. I dag ligger bydelen i skyggen, men det er mye å oppdage der, sier han.

– Kan du komme med et eksempel?

– I Dronningens gate 11 ligger Magistratgården. Til venstre for porten ser man at noen har preget inn bokstavene HBS-APT, som er initialene til magistraten og hans kone. Jeg ser gjerne etter slike små detaljer som forteller noe ekstra, sier Pettersen.

FOR DE SOM IKKE ER all verdens opptatt av forhistorisk kjærlighetsgrafitti, ligger Kvadraturen i kort avstand fra havna. Selv om Aker Brygge kan virke avskrekkende med sitt jappete preg, er det allikevel mye fint å få med seg. Heidi D. Lorentzen har vært redaktør for den nye guiden «OSLOliv – en opplevelsesguide». Hun anbefaler Kjelsundfergen, som ligger like ved, og som er et fint sted å nyte en utepils, eller opplevelser litt utenfor allfarvei.

– Jeg vil jo absolutt si at en som kommer fra andre steder bør få med seg Frognerparken – men du har også skulpturparken på Carl Berner, hvor Norsk billedhuggerforening stiller ut flotte skulpturer, sier Lorentzen.

Hun er heller ikke spesielt begeistret over tilbudene langsmed Karl Johans gate.

– Når du først er turist i byen, går du på Karl Johan uansett. Men det å bruke tiden til å rusle opp på Sagene, og for eksempel stoppe på Kokosbollefabrikken, er sikkert en mer spesiell opplevelse.

«OSLOliv» har som mål å vise folk et Oslo som bybeboerne selv oppsøker – de spesielle opplevelsene man må lete litt ekstra etter.

– Oslo har mange steder og kanter, som jeg syns bidrar til en spennende og pulserende enhet. Byen startet jo rundt vannspeilet i gamlebyen, men så har den ekspandert noe voldsomt. Den er blitt stor, men ikke for stor. Jeg syns vi klarer å beholde den intim og koselig, sier Lorentzen.

DER HAR DU DET. Ta føttene eller trikken fatt, og oppdag Oslo – en passe liten storby som gjerne oppleves stykkevis og delt. Om alt skulle butte, kan vi avslutte med dette tipset, fra spareblussguiden «Oslo info 1979»: «Dra opp på Ekeberg og hvil i det grønne mens blikket kjærtegner åsenes linje, fjorden med de mange øyer og de spene seil som forsvinner i sol-disen, sightseeingbåtenes iltre insektsvermer ut og inn av havna. Lytt til det besettende klingklang av trafikk, av stemmer og ståk som stiger opp fra sommer-Oslo. Gå så selv ned dit og la byen slå sammen over deg. Velkommen! Alt på eget ansvar.»