Start ditt eget studentparti
Organer i bevegelse
Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå, heter det i universitets- og høgskolelovens. Men hvem er egentlig disse «studentorganene» og hvordan henger de sammen? Hver vår er det studentvalg ved Universitetet i Oslo, men bare 10 prosent gidder å stemme. Det kan være DIN skyld. Ikke fordi du ikke stemmer, men fordi det er umulig å stemme på deg. Det kan du gjøre noe med!
Grasrota
Jeg hørte om studenter som ble behandlet dårlig til muntlig eksamen, og kjente aggresjonen og tiltakslysten strømme på. – Åshild Søfteland, leder i studentutvalget på nordisk og lingvistikk.
Administrativt sett finnes det tre nivåer i studentdemokratiet: fagnivå, fakultetsnivå og universitetsnivå. Fag-/program-/studentutvalget, kjært barn har mange navn, er nederst og nærmest. Det er kanskje det nivået i studentdemokratiet som ligner mest på et gammeldags elevråd. De snakker fag og har mest med «sine lærere» å gjøre, og det er også her studentene oftest og raskest får gjennomslag for sine saker.
HVA DE GJØR: Sitter i styrer, råd og utvalg på fag-/program-/instituttnivå. Arrangerer faglige arrangementer, og fester der det ikke finnes egen festforening.
EKSEMPEL PÅ KAMPSAKER: Trenger studentenes kjøkkenkrok ny vannkoker? Trenger studentene en kjøkkenkrok? Er det for få lesesalsplasser for masterstudenter? Er pensum på innføringsemnet i Samfunnsøkonomi for kapitalistisk? Kaller sensor på muntlig eksamen studentene «småpiker» og gjør narr av semesteroppgaven deres?
SLIK BLIR DU MED: Følg med i begynnelsen av semesteret. Har faget ditt et aktivt fagutvalg (etc.), vil de dukke opp på allmøter og gjøre sitt nærvær kjent i håp om å rekruttere nye medlemmer. I de fleste tilfeller bør du også finne kontaktinformasjon på nettsidene til faget ditt.
Bindeleddet
Det er veldig gøy å engasjere seg, din mening betyr noe, og du kommer med i et miljø. Du slipper å drukne i folkemengden. – Caroline Khoury, leder i Samfunnsvitenskapelig studentutvalg.
På hvert av de åtte fakultetene på UiO finner du et eget studentutvalg som skal representere studentinteressene på fakultetsnivået. Dette inkluderer å minne fakultetsledelsen på at studentene finnes når rom eller midler skal fordeles og planer skal legges. Samt den til dels utfordrende jobben med å være bindeledd mellom alle fag-/program-/studentutvalgene under og Studentparlamentet over. De har ofte litt vanskeligere enn nivået under for å nå ut til alle studentene de representerer, men har til gjengjeld vanligvis mer penger og større ressurser til rådighet for å nå sine mål.
HVA GJØR DE: Sitter i styrer, råd og utvalg på fakultetsnivå. Prøver å ha kontakt med de ulike fagutvalgene, for å være bindeledd mellom dem og fakultetsledelsen/universitetsledelsen/studentparlamentet. Arrangerer valg til Studentparlamentet. Hvert av de åtte fakultetsstudentutvalgene har en representant i Studentparlamentet, valgt uavhengig av det «vanlige» Studentparlamentsvalget.
EKSEMPEL PÅ KAMPSAKER: Må fakultetet presse på for å bygge om kontorer til lesesaler? Er reglementet på PC-stua for strengt? Ansettes det for få kvinner? Er det en skam eller en genial idé at fakultetet velger å bytte ut instituttbestyrere valgt blant sine egne på instituttet med bestyrere ansatt av fakultetsstyret?
SLIK BLIR DU MED: Studentutvalgene arrangerer vanligvis valg i begynnelsen av hvert semester, og i forkant av valget prøver de å få litt blest. Se etter stands og plakater, og hvis du er heldig dukker de til og med opp på en forelesning. Ellers i semesteret er de fleste studentutvalgene takknemlige over stort sett alle henvendelser de får, og det hender det er en ledig plass også midt i semesteret. Se etter nettlinker på Studentparlamentets websider.
Lobbyekspertene
Det er god trening i politisk debatt, uten at det fører til personangrep. Man blir ikke utsatt for hersketeknikker hvis man ikke bruker dem selv. – Maria Veie Sandvik, leder i Studentparlamentet
«Kvalitetsreformen er studentenes reform», har mange politikere og administratorer sagt. Dette er på grunn av arbeidet til blant annet Studentparlamentet, UiOs lille Storting, hvor representanter for fire ulike studentpolitiske grupperinger månedlig debatterer og fatter vedtak om alt fra nitide smådetaljer i eget reglement til hvilken retning man vil at Utdannings-Norge skal ta i fremtiden.
HVA GJØR DE: Sitter i styrer, råd og utvalg på universitetsnivå, og dem er det mange av. Har nær kontakt med rektor, universitetsdirektøren, Norsk studentunion og Stortinget. Vedtar en handlingsplan med en rekke mål, og sender sine heltidsstudentpolitikere for å gjøre sitt beste for å nå disse målene.
EKSEMPEL PÅ KAMPSAKER: Skal universitetet øke eller fire på opptakskravene til nye studenter? Bør UiO ta stilling til krigen i Irak? Er det mulig å investere i mykere dopapir på universitetsdoene? Er det best at rektor velges av alle på UiO, eller bør Universitetsstyret alene ansette rektor?
SLIK BLIR DU MED: Det er valg hvert vårsemester, så du må smøre deg med tålmodighet, eller satse på at studentutvalget på ditt fakultet ennå ikke har valgt sin ene representant. Finn informasjon om de fire fraksjonene («studentpartiene») på studentparlamentet.uio.no, og velg en av dem. Eller start din egen fraksjon.
Hvis velferd er viktigst
Alle blir berørt av det Studentsamskipnaden driver med. Men «vanlige studenter» kan oppleve at det er vanskelig å nå frem i systemet. Det er her vi kommer inn. – Inge Carlén, leder i Velferdstinget
Velferdstinget er flunkende nytt, utskilt fra Studentparlamentet i anledning at BI ble med i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Her samles universitetsstudenter (fra de fire fraksjonene i Studentparlamentet) månedlig for å diskutere samskipnadspolitikk, studiefinansiering og annen studentvelferd med representanter fra studentene på BI, Menighetsfakultetet, Idrettshøgskolen, Veterinærhøgskolen, Musikkhøgskolen og Arkitekthøgskolen.
HVA DE GJØR: Driver lobbyvirksomhet overfor Stortinget i velferdssaker, og påvirker SiOs virksomhet. Velferdstinget *bestemmer* ikke direkte hva SiO skal gjøre – det gjør SiOs hovedstyre – men Velferdstinget utnevner fire studentrepresentanter i hovedstyret, inkludert leder. Hvis alle fire studenter i hovedstyret stemmer likt, har de flertall alene. Men det skjer i praksis aldri at studentene overkjører SiOs og lærestedenes representanter og vedtar noe veldig drastisk.
EKSEMPEL PÅ KAMPSAKER: Hvor stor skal semesteravgiften være? Er det for lange køer på studentbarnehagene/universitetsidretten/helsetjenesten? Er espressoen på Universitetsbiblioteket for dyr? Trenger vi en egen tannlegetjeneste for studenter, eller flere studentboliger? Burde stipendandelen vært lik uavhengig av om du stryker eller står på eksamen?
SLIK BLIR DU MED: UiO-representantene i Velferdstinget velges av Studentparlamentet hver høst. Det er derfor vanskelig å komme seg inn hvis du ikke er student på BI eller en vitenskapelig høgskole, eller på godfot med en av de fire fraksjonene i Studentparlamentet. Finn mer informasjon på www.studentvelferd.no.
Dette må du vite:
1: Hvor mange navn du må ha på lista. Det er det samme som antall plasser som velges fra ditt fakultet, gjerne pluss et par ekstra. Finner du ikke nok partikamerater, kan du kumulere – sette opp navnet to ganger – de du allerede har, for å gjøre lista litt lengre. Alle på lista må ha studierett på det fakultetet, du må oppgi fullt navn og kontaktinformasjon, og lista må være signert av fem studenter med studierett på fakultetet.
2: Når valgallmøtet er. Stiller du ikke med full og ferdigsignert liste på dette møtet, får du ikke stille. Du finner det ut ved å se på plakater fra studentutvalget.
3: Når valget er. Det er ikke sååå viktig, men hvis du er helt ny, er du nok nødt til å drive valgkamp, uansett hvor kul eller i tråd med tidsånden lista di måtte være. Og da gjelder det å møte opp til rett tid på rett plass. Ikke glem at du må stemme – alle stemmer teller!
Dette trenger du:
1: Venner eller bekjente til å stå på lista. Har du ikke nok av dem, kan du føre opp andre studenter, så lenge du har adressene deres. Det er ufint, men så lenge folk ikke møter opp på selve valgallmøtet, kan de ikke slippe unna.
2: Noen til å drive valgkamp. Alle streber etter den karismatiske og intelligente demagog som med sitt skarpe vidd og sin raske tunge overbeviser tvilerne til å velge riktig. Men bare rolig: innpåslitne tullinger som ikke tar nei for et svar, håver inn noen stemmer de også.
3: Snedige flygeblad og fine plakater. Gjerne med fete slagord, men merk at noen faktisk setter seg ned og leser programmene grundig før de bestemmer seg. Derfor må du ha et innholdsrikt program (de kyniskekan også merke seg at det til dags dato ikke har skjedd at noen har sjekket om noen faktisk følger opp programmet de har gått til valg på – så
her er det bare å fleske til!).
Disse har stilt før:
Fyllefis: «Ja til røykerom – fordi røyking er godt!»
Fyllefis var tippelag, festforening og studentfotballag, som blant annet ville ha høyere premier i studentfotballturneringen, lettere dører på Blindern, juletrefest for alle studenter og boblebad på toppen av administrasjonsbygningen. De fikk en representant fra SV-fakultetet to år på rad, og fikk punktet «mykere dopapir» inn i Studentparlamentets
handlingsplan for utdanningssaker. Det førte til at noen i Universitetsadministrasjonen fikk i oppdrag å utrede det, og det førte – visstnok – til mykere dopapir!
Kvalitetslista: «Mer kvalitet, mindre reform»
Kvalitetslista ville bekjempe kvalitetsreformen. Riktignok var den allerede i full fart på vei inn på Blindern i 2003 da de stilte, men de ville stille seg foran kvalitetsreformpanservognen som en reformkritikkens modige kinesiske student. Dessverre ville de IKKE drive valgkamp. Og da gikk det som det måtte: de kom ikke inn.
Viril-lista: «Alkoholens bekjempelse ved konsum»
Dette var den politiske grenen av studentforeningen Virilis, som organiserte mannlige farmasistudenter. Deres kampsaker, i tillegg til bekjempelse av alkohol, var at det skulle bli flere mannlige farmasistudenter. De kom ikke inn.
Anarkistene: «Protecting the Earth from the scum of the University»
Anarkistene var, i sin siste inkarnasjon på slutten av nittitallet, en utbryter fra studentpartiet De Radikale (nå opptatt i Venstrealliansen). Deres valgkamp besto av plakater som fremstilte studentrepresentantene i samskipnadsstyret (som styrer
studentvelferdstilbudet) som identiske smurfer, og avbildet frontfiguren i rød dress bevæpnet med en stor oppblåsbar banan. Kampsakene var blant annet å legge ned samskipnaden og lodde ut studentplassene i Universitetsstyret. De kom ikke inn.