Øl, mingling og sanskrit
Børst støvet av semikolon og husk ølsalget: Å bli kjent på Blindern er ingen spøk.
– Jeg husker jeg syntes Blindern var veldig stort og uoversiktlig. Jeg slet med å finne frem, og med over åtte hundre mennesker per forelesning føltes det vanskelig å ta kontakt, sier Peder Sætre, sisteårsstudent på profesjonsstudiet i psykologi.
Universitetet kan virke dritskummelt for den ferske student. Borte er gymnasets flaskedrømmer. Aldri mer Lucia-tog i gymsalen eller Operasjon Dagsverk i hagen til mor. Plutselig er det kult å snakke dialekt – om Kieslowski, Ramones og Hemingway. Fransk er ikke lenger et c-språk, men en legning, og Bob Dylan en mastergrad. Morgenbladet, DJ, Ex.phil («Mamma!»). Midt i dette pretensiøse kaoset finner du deg selv – uten venner, med studielån. Det er det store hamskiftet. Velkommen til Blindern. Vær redd – vær veldig redd.
– Jeg tror nok mange føler seg ensomme her, dessverre, sier Peder.
Peder kom rett fra militæret og startet som deltidsstudent, og fikk slik en «myk start», ifølge ham selv. Å bli kastet inn i en ny studietilværelse er ikke bare lett. Likevel er mulighetene mange, mener Peder, og oppfordrer alle til å kaste seg ut i det, først som sist.
– Jeg ble med i en sosial forening med en gang. Vi hadde ansvaret for å arrangere fester for grunnfagsstudentene, og ble slik en liten gjeng som møttes nå og da. Jeg tror det er sunt å ikke sitte for mye på lesesalen. Dessuten tror jeg at hvis du engasjerer deg sosialt, vil du også få større utbytte faglig. Da blir det ikke lenger så pes å dra seg hit, sier han.
Fra Rudolf Steiner til Josep Borrell
Marianne Engelstad (18) kommer rett fra videregående, og skal gå på Europastudier til høsten. Hun gleder seg til å starte opp, og tror det kommer til å bli bra å begynne på universitetet – til tross for at hun ikke har tatt i en lærebok siden grunnskolen.
– Jeg gikk på Steinerskolen. Der har man ikke lærebøker, og heller ikke eksamener, så jeg er klar over at det blir en liten overgang, ja. Men jeg tror det skal gå greit, jeg.
Marianne kommer opprinnelig fra Bærum, men har gått på skole i Oslo. Hun er enig at det nok kan være lettere for studenter fra Oslo å komme i kontakt enn for dem som kommer utenbys fra.
– De som kommer fra Oslo har nok en liten fordel, tror jeg. Jeg vet om fem-seks andre som skal begynne her. Dessuten kjenner jeg folk fra andre skoler i byen som også har tenkt seg hit. På den andre siden flytter de som kommer utenbys fra ofte sammen i studentboliger med felles bad og kjøkken. Det er jo også en fin måte å bli kjent, sier hun.
– Vær selektiv!
En av dem som har overlevd Blindern er psykolog Henning Bang. Bang er stipendiat ved Psykologisk institutt, og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Ifølge ham er det bare å glede seg til livet som student.
– Ved siden av å få barn har studieårene vært den absolutt beste perioden i mitt liv. For det første er det en intens sosial, morsom tid. Jeg har fortsatt gode venner fra studietida. I tillegg har du en jævlig stor frihet som du senere kommer til å miste. Du lærer noe på en helt annen måte enn før, og kjenner virkelig at du blir løftet kunnskapsmessig. Den følelsen får du ikke så mye senere i livet, sier han.
Hvis du likevel syns det er vanskelig å komme i kontakt med folk, anbefaler Bang å danne kollokviegrupper. Dette kan også gi et faglig alibi til sosialiseringen, mener han.
– Spør noen om de har lyst til å danne kollokviegruppe tidlig. Mine første venner fra Handelshøgskolen var folk fra kollokviegruppa mi. Men vær selektiv, ikke ta imot hvem som helst. Etter et år løste gruppa seg opp, og de som hadde vært med der ble også de treigeste, ler han.
Alt i alt mener Bang det er naturlig å føle seg litt utafor fra tid til en annen. Selv i en alder av 48 år, og etter å ha undervist på universitetet i en årrekke, innrømmer Bang at han kan føle seg litt «lost».
– Noen ganger når jeg går inn i SV-kantina og ser alle som sitter der, hender det at jeg blir litt usikker. Jeg tenker at alle som sitter der er helt trygge, ingen som føler seg utenfor, bortsett fra meg. Jeg tror det er viktig å innse at man ikke er alene om å føle det slik, og jo før man blir klar over det, jo lettere vil det bli å ta kontakt.
Celerius quam asparagi cocuntur
Eller: «Raskere enn å koke asparges». Skal du få deg venner på Blindern, må du beherske minst tre språk. Helst fem. Hvorav to er utdødd. Hvis ikke har du alltids ølteltet – også dette er en god mulighet, ifølge Bang.
– Det er jo litt trist hvis ølteltet er det eneste stedet, men det er derimot ingen tvil om at alkohol er en glimrende ice-breaker. Å bli litt pussa er en usedvanlig god måte å mingle og bli litt kjent med hverandre. Jeg har sånn sett ingen moralske innvendinger mot å «drekke» seg til venner, sier han.