Kjenn ditt bygg

Året er 1811. Etter massivt press mot kongen av Danmark-Norge blir det etablert et norsk universitet, som etter planen skal bygges på Tøyen. I mellomtiden taper imidlertid Napoleon krigen, og i 1814 får söta bror Norge som krigsbytte. Vi mister vår melkeku Danmark, og som følge av tom statskasse blir Tøyenanlegget avslått.

Finansieringsdiskusjonene gikk heftig mellom universitet og Storting de neste årene. Samtidig ble slottet reist i Oslos villmark, der Oslos innbyggere moret seg med jakt og friluftsliv. Slottsarkitekt H.D.F. Linstow foreslo en stor symmetrisk plass hvor universitetet skulle ligge, som kunne knytte slottet til den voksende byen.

Universitetet i Oslos etablering

Universitetet kastet seg på muligheten, og arkitekt Grosch klarte å overbevise Stortinget. Grunnsteinen ble nedlagt på universitetets 30-årsdag i 1841.

Det kongelige Frederiks universitet ble bygd i nyklassisistisk stil, og tempelgavlen var et uttrykk for vitenskapens røtter i antikke Hellas. Store midtsøyler og et åpent trapperom understreket at universitetet var åpent for alle.

I 1852 står bygget ferdig, og det var helt fram til 1866 tilholdssted for Stortinget. Grosch skapte en tredelt monumental bygning, men storslagenheten stoppet med formspråket. Billige materialer ble brukt for å imitere de edlere, noe som igjen ga rom for moderne arkitektoniske løsninger.

Men allerede i 1860-åra begynte bygningen i sentrum å bli for liten. Professor og universitetshistoriker John Peter Collett forteller at diskusjonen rundt plasseringen av universitetet raste i mange år.

– De fleste av professorene bodde i penere strøk og ville ikke arbeide på Tøyen, i en tid da byen var merkbart delt mellom øst og vest. Professorene fikk støtte fra distriktsrepresentantene på Stortinget. Bondesønnene og døtrene som kom inn til hovedstaden for å studere måtte jo tas hånd om, og da var vestkanten å foretrekke. I 1920 erklærte Kirke- og undervisningsminister Jørgen Løvland at «Her er ingen som vil kunne vere i tvil om eller motseie at det er ein høgare og ljosare himmel på Blindern», sier Collett.

Funkisfysikk for brennevinspenger

Og dermed ble det bestemt at universitetet skulle legges til Blindern. Utbyggingen ble planlagt i 1923, og i 1926 tegnet arkitektduoen Bryn og Ellefsen inngangspartiet til det nye universitetsanlegget: Fysikk- og farmasibygningene. Opprinnelig var bygningene planlagt i nyklassistisk stil, slik som universitetet i sentrum, men mens bygningene var under påbegynning dro arkitektene på studietur til Europa. På 30-tallet var det funkisstilen som var in på kontinentet, og de norske arkitektene lot seg inspirere. Dermed ble en funkisfasade, nærmest som en hud, trukket over bygningene. Det falt ikke i god jord hos alle – bygningene ble kritisert for å være så nedstrippede at de tok verdigheten bort fra universitetet.

Ikke nok med det; bygningene ble også finansiert med brennevins- og hasardpenger, ifølge universitetshistoriker Collett.

– I Norge ble det innført brennevinsforbud under 1. verdenskrig, og forbudet varte til 1927. Dermed ble brennevin kun solgt på apoteker, på resept. Det var for ille at apotekene skulle tjene så gode penger på dette, så det ble lagt på en avgift som skulle finansiere farmasøytenes universitetsutdannelse. Farmasøytene betalte altså for Fysikkbygningen med brennevinspenger, samt overskudd fra pengelotteriet.

Dermed fikk Norge i 1931 sine første funkisbygninger av betydelig størrelse.

Fem år etter åpnet Norges veterinærhøgskole, et arkitektonisk motstykke. Skolen er inspirert av flere gamle stiler som for lengst hadde sluttet å utvikle seg. Mens man i funkisstilen tok i bruk nye materialer på en hensiktsmessig måte, ble Veterinærhøgskolen utformet etter en såkalt collagearkitektur, hvor man satte sammen flere gamle stiler og fikk et nytt formuttrykk.

Bedriftstankegang

Under krigen blir universitetet stengt, og 1200 studenter blir sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Når universitetet åpner igjen i 1945 er forfallet tydelig, og mye av interiøret er ødelagt. Preget av etterkrigstidens framtidstro, dyrker arkitektene det moderne. Leif Olav Moen utvikler i 1958 sitt forslag til universitetsanlegg, «Campus», og i 1964 blir Blindern universitetets nye hovedsete.

Moens brutalistiske arkitektur kjennetegnes blant annet ved at tekniske og funksjonelle detaljer ble arkitektoniske motiver. Ifølge John Peter Collett var arkitektene på 60-tallet redde for at naturalistiske veggmalerier og dyreskulpturer lik utsmykningene i Rådhuset ville ødelegge bygningenes uttrykk.

– Veggene i inngangshallene ble kledd med teglstein som ikke kunne males på, og for å unngå elgskulpturer sørget arkitektene for at bevilgningene til kunstnerisk utsmykning ble brukt til det store hageanlegget på Blindern. Hageanlegget er et stort kunstverk i seg selv. Fontenen ved Frederikkeplassen er et eksempel på dette, sier Collett.

Blindernbyggenes repeterende fasader vitner om at 60-tallet ikke var individualismens tiår. Det var snarere preget av det Collett kaller «masseproduksjonsparadigmet».

– Frederikkebygningen og byggene på Øvre Blindern ble laget etter prinsippet for materiellflyt i en bedrift, hvor studentene var materialet. På Frederikke skulle det lages standardiserte matretter i kjempekvanta. På Øvre Blindern var det kandidater som skulle masseproduseres. Rasjonell materiellflyt tilsa at lærerne skulle holde til i de høye 12-etasjesbygningene, og ta heisen ned for å undervise. Studentene skulle holde til i 2-etasjesbyggene. Det ble sagt at Sophus Bugges hus hadde Nord-Europas største lesesal, forteller Collett.

Underjordiske ganger

Da Blindern ble bygget ut, ble det også bygd en rekke underjordiske ganger under campus. Den dag i dag kan du som ansatt gå helt fra HF til MatNat under jorden. Mang en myte er oppstått rundt disse gangene, men ifølge seniorarkitekt Bent Aaby ved Teknisk avdeling er ikke gangene mer spennende enn vanlige kjellerkorridorer, og de er bygget for føring av varme og teknisk drift.

I krigsåra bygde tyskerne ut en bunker under Blindern studenthjem.

– Fra T-banen kan du se en dør i fjellet bak parkanlegget, som leder inn til bunkeren. I dag er det bare et hulrom der som ikke brukes til noe, forteller Aaby.

Bygningskropper setter spor som historiske tidsvitner, og ved å bevare kulturminner forankrer man den moderne byen i historien. Lampen i Oslo Lysverks fabrikk ved Akerselva er på nytt tent etter at Arkitektur- og designhøgskolen flyttet inn i de ombygde lokalene i 2001. Arkitektene Jarmund og Vigsnæs har bevart mye av den gamle fasaden, samtidig som samspillet med moderne arkitektoniske endringer har skapt et nytt formspråk.

På andre siden av elven puster Kunsthøgskolen nytt liv i seilene på Christiania Seildugsfabrik, og endringene i nærmiljøet er med på å transformere det gamle industriområdet til en moderne bydel. Også universitetsbygget i sentrum ble bevart for framtiden da det ble fredet i 2000, og det ble bevilget penger til totalrenovering.

Arealkampen

Dagens tomtepriser og fortetning har gjort arealutnytting viktig. BIs nybygg fra 2005 fylte derfor tomten med et gigantbygg, men arkitekt Nils Torp har forsøkt å bryte ned monumentaliteten ved å bryte opp bygningsvolumet med glasspassasjer. Norges Musikkhøgskoles 2. hus har også måttet regne på kvadratmeteren. Tilbygget fra 2007 skulle klemmes inn blant tettbebyggelse, og slik setter også dette bygget et punktum for utbyggingen i området.

Siden 60-tallet har Norges Idrettshøgskole blitt oppført i flere byggetrinn. Skolen ligger landlig til på Sognsvann ved bredden av Oslos villmark, i et område der byens innbyggere ofte morer seg med jakt og friluftsliv. T-banen knytter imidlertid skolen til byen som vokser.