Kjærlighet i korridorene

Allerede ved studiestart er det mulig å møte sin utkårede. Det er de tidligere BI-studentene Marie Therese Johnstad (22) og Simen W. Gjerstad (27) et godt eksempel på.

– I fadderuken var det mange sosiale arrangementer, og vi traff hverandre hele tiden. Jeg så ingen andre interessante gutter, jeg så bare Simen, sier Marie.

De to studentene hadde møtt hverandre en gang tidligere, men da hadde Simen kjæreste og Marie skulle ut og reise. At de en gang skulle bli et par streifet ikke tankene deres.

– Da det ble slutt med eksen min lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle få noen ny kjæreste, men så møtte jeg Marie igjen, sier Simen. – Og da var det gjort!

Etter to uker var de kjærester, men de ventet en god stund med å offentliggjøre forholdet siden broren til Marie er blant Simens nærmeste venner.

– Han var også med i Fadderkomiteen og i BI Studentorganisasjon, og hadde gitt oss andre klar beskjed om å ikke røre søsteren hans. Da vi først fortalte ham at vi var blitt sammen, trodde han det var en spøk, humrer Simen.

Både Marie og Simen har studert markedskommunikasjon, men Simen har gått ett år over Marie. Det synes hun har vært en stor fordel.

Simen på sin side synes det har vært greit å få frisket opp gammelt pensum.

– Og jeg har hatt en person å prate med mens jeg har jobbet med bacheloroppgaven, supplerer Simen.

Selvhevdelse gir erotikk

Ikke så rent få møter sitt livs kjærlighet nettopp under studiene. Ifølge sosiolog Hans Christian Sørhaug ved Universitetet i Oslo er det ikke så rart at studiestedene til tider virker som en oase for flørt og lange blikk.

– Folk i universitetsmiljøet jakter på anerkjennelse, og viser derfor frem spennende sider ved seg selv. Det er viktig å bli sett, og det gir makt å se. Slikt blir det erotikk av, sier han.

Sørhaug mener det ligger godt til rette for sjekking i miljøet.

– I motsetning til på et diskotek kan man både se og høre hverandre når man møtes. Man får sett flere sider av hverandre, og blir bedre kjent i en naturlig setting. Av og til kan det være finere å forelske seg når man ikke strever for det.

Simen og Marie bekrefter at studiestedet er en yndet arena for å finne kjærligheten.

– De fleste av vennene mine på BI som har kjæreste har møtt sine utkårede gjennom studiene, sier Marie.

Muligheter også etter fadderuka

Forfatter Helene Uri har i romanen De beste blant oss portrettert et universitetsmiljø fullt av romanser og kjærlighetsintriger. Hun tror universitetet er en god sjekkearena.

– Hvis man går inn for det, er sannsynligheten veldig stor for å finne en utkåret i løpet av studietiden. Folk tilbringer mye tid sammen, og man møtes i en felles interesse. Dessuten er det et bredt utvalg på universitetet, sier hun.

Uri har et par råd på lur til studenter på kjærlighetsjakt.

– Det er smart å blande seg på tvers av fakulteter og fag. Jeg tror også det er lurt å vente litt slik at man får sett litt på utvalget og orientert seg før man eventuelt finner noen.

Fjorder, fjell og matematikk

Det er ikke bare studenter som finner kjærligheten i universitetsmiljøet. Professor Fred Espen Benth (39) og forsker Jurate Saltyte Benth (35) møtte hverandre på en matematikkonferanse på Beitostølen for ti år siden. I dag er de like forelsket.

– Jeg ble betatt av Jurate fra første stund. Hun var lett å prate med, og så er hun jo veldig sjarmerende. At vi alltid havnet ved siden av hverandre ved middagsbordet var nok ikke helt tilfeldig, ler Fred.

Jurate var på denne tiden doktorgradstudent i Litauen, mens Fred jobbet som førsteamanuensis ved Matematisk institutt.

– Etter konferansen holdt vi kontakten over landegrensene via e-post, brev og telefon, fordi jeg følte meg veldig sikker på at det var noe der, sier hun.

To år senere var Fred igjen med på å arrangere en konferanse, og Jurate var nok en gang blant deltakerne. Det var her de ble kjærester.

– Konferansen var i Kautokeino, av alle steder! Etterpå ferierte vi sammen på Vestlandet, sier Jurate.

– Jeg måtte jo imponere med fjorder og fjell, skyter Fred inn.

Året etter giftet de seg, og Jurate flyttet til Norge.

– En av oss måtte flytte, og det hadde vært tøffere for Fred å flytte til Litauen enn for meg å flytte hit, sier Jurate.

– Det akademiske miljøet er bedre i Norge, og det er flere karrieremuligheter.

Mer kos, mindre fagprat

Mens Fred er finansmatematiker, jobber Jurate som statistiker. Det mener de er en god kombinasjon.

– Vi har både forsket sammen, skrevet artikler og en lærebok i fellesskap, sier Fred.

– I noen perioder jobber vi mye sammen, i andre perioder blir det mindre. Vi er tilstrekkelig like til å kunne diskutere og jobbe sammen, og ulike nok til å utfylle hverandre.

Men at det bare blir fagprat hjemme, vil han ikke være med på.

– Det er en klassisk myte, det der. Vi har en fin balanse, og prater stort sett ikke fag når vi er hjemme, sier Fred.

– Og vi blir aldri lei av hverandre!

– Like barn leker best

Også Paul Moxnes, professor i psykologi på BI, fant konen sin i universitetsmiljøet.

– Jeg synes hun var den vakreste og mest spennende personen jeg hadde sett, så jeg bød henne opp til dans på en studentfest. Det er nå 36 år siden, sier han.

– Jeg tror det var noe med at hun hadde sans for menn som var eldre enn henne, og som ikke fremsto som helt A-4. En som kunne sjokkere foreldrene litt, tror jeg det var. På den tiden tror jeg det holdt at jeg var stipendiat i psykologi.

Moxnes mener det er naturlig å finne hverandre i det miljøet man vanker i.

– Våre egne barn og våre venners barn har stort sett gjort det samme, om det nå er musikkmiljø, sportsmiljø eller akademisk miljø. Jeg tror at like barn er de som i det lange løp leker best, sier han.

– Så kan man heller frydes eller forskrekkes over forskjellene i hverandre som dukker opp etter hvert som årene går.